 |
| Foto: Jakapong Paoprapat / Shutterstock |
Det finnes klare politiske målsettinger om å redusere utslipp av klimagasser fra transport og relativt god kunnskap om hva slags areal- og transportsystemutvikling som bidrar til å redusere bilavhengighet og trafikkmengder. Videre har offentlige instanser kontroll over viktige virkemidler.
Likevel utvikles mange byer på måter som bidrar til å øke biltrafikkmengder og klimagassutslipp. Derfor ble forskningsprosjektet Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling, forkortet til KLIMATT, gjennomført.
Hovedmålsettingen har vært å bidra til at areal- og transportsystemutviklingen i byene styres i retning som gir reduserte transportrelaterte klimagassutslipp, og som gir mer attraktive og levende byer.
KLIMATT, som har vart over fire år, er nå avsluttet. Prosjektet tok som utgangspunkt at kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer ikke er tilgjengelig nok. En sentral del av prosjektet har derfor vært å lage en veileder til hjelp for planleggere og andre fagfolk. Veilederen Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer ble publisert november 2017.
Her finner du en oppsummering av rapporten. Veilederen skal være anvendelig, relevant og refererbar i planpraksis.
En annen sentral del av prosjektet har vært å bidra med innspill til hvordan plananalyser kan bli mer systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare, og hvordan kunnskapsgrunnlaget utviklet i prosjektet kan bidra til dette. Dette diskuteres i rapporten Systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare plananalyser. Systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare plananalyser.
I tillegg er følgende rapporter publisert:
- Den brukerinitierte rapporten Hvordan utforme selvforsynte boligsatellitter med lav bilavhengighet?
- KLIMATT var nyttig i produksjonen av Kunnskapsstatus. Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum
KLIMATT er gjennomført som et samarbeid mellom seks fylkeskommuner, to fylkesmenn, fem kommuner, tre regionale vegkontor, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samarbeidsalliansen Oslofjordregionen og TØI. Vestfold fylkeskommune har hatt det formelle prosjektansvaret, mens TØI har hatt det faglige prosjektlederansvaret.
Prosjektet er finansiert av Enova/Transnova, syv kommuner og fylkeskommuner, Statens vegvesen Region Øst og Sør og Jernbanedirektoratet.
