Nasjonale myndigheter har i flere år signalisert at biltrafikk og klimagassutslipp skal reduseres, og at byene skal utvikles til å bli mer attraktive og levende. TØI har oppsummert eksisterende kunnskap om hvordan det er mulig å få dette til. Ett hovedgrep er riktig transport- og arealutvikling.
 |
| Torggata i Oslo. Foto: Amund Johne. |
Arealbruken definerer rammebetingelsene for hvordan vi reiser. Jo tettere byene er - jo mer sentralt i en by boliger, arbeidsplasser, handel og andre funksjoner er lokalisert, jo mindre biltrafikk genererer de. I en tett struktur ligger mange målpunkter nær hverandre, avstandene er korte og flere velger å gå og sykle på sine reiser.
Tette byer og byområder kan også enklere betjenes med et kollektivtilbud som er konkurransedyktig sammenlignet med bilen. Videre har slike områder dårligere betingelser for å bruke bil, ved at det er mindre plass til parkering og veier, og ved at det er mange syklende, gående og andre trafikanter som ‘forsinker’ biltrafikken.
Innbyggerne i byene har også færre biler enn utenfor byene. Vi ser at jo lengre fra Oslo sentrum vi måler, jo høyere er bilandelene. Det samme mønsteret finner vi når vi undersøker andre byer, både større og mindre. Hver innbygger i Halden, som er blant de minst tette byene, bruker dobbelt så mye energi per person til transport som innbyggerne i København, som er blant de tetteste byene.
Hvis vi ønsker å endre innbyggernes reisevaner, må vi endre de relative konkurranseforholdene mellom transportmidlene, i favør av de vi ønsker innbyggerne skal bruke mer av. Om vi ønsker at kollektivtrafikk, sykkel og gange skal overta mer av transportarbeidet, må transportsystemene utvikles slik at det blir mulig å bruke disse transportmidlene, og slik at de blir reelle konkurrenter til bilen. Da må kollektivtilbudet forbedres, det må legges bedre til rette for å sykle og å gå, det må legges begrensinger på biltrafikken og biltrafikken må styres bort fra områder og traseer hvor den er til hinder eller ulempe for de mer miljøvennlige og mindre plasskrevende transportmidlene.
Selv om ny bilteknologi kan redusere klimagassutslipp, vil disse bilene bruke nesten like mye energi, ta like mye plass, generere nesten like mye støy, skape like mye kø og barriereeffekt i byen, som andre biler.
Med attraktive byer mener vi at de er gode steder å bo og drive virksomhet i. Viktige kvaliteter som innbyggere i tette indre byområder verdsetter, er blant annet godt kollektivtilbud, trivelige gater og plasser med liv og aktivitet, kort vei og god tilgjengelighet til handel, service, kulturtilbud, skole og jobb, og til ulike typer utearealer av høy kvalitet, trafikksikker tilgjengelighet og fravær av støy og lokal forurensing.
Tilgang til gode utearealer er viktig for befolkningens trivsel, helse og livskvalitet. Byutvikling som bidrar til økt tilgjengelighet til gode utearealer, er byutvikling som bidrar til mer attraktive byer.
For å oppnå liv og aktivitet i sentrum, må mange mennesker bruke sentrum. Dette krever at mange bor og jobber i og ved sentrum og at det er et stort tilbud av varer, tjenester og opplevelser. God transportkvalitet og en ‘kortreist hverdag’ er også faktorer som kjennetegner en attraktiv by.
Tilgang på arbeid er en av de viktigste årsakene til hvorvidt folk bestemmer seg for å flytte til eller bli boende i en by. For byene er det derfor viktig å bidra til at innbyggerne har god tilgjengelighet til et variert jobbmarked. Dette betyr at de også må være attraktive for ulike typer virksomheter og næringsliv.
