 |
| Foto: Freepik |
Det er regnet ut i en ny rapport som vurderer hva som skal til for å videreutvikle mindre bilavhengige boligområder rundt byer med forventet befolkningsvekst. I slike byer er det ofte et press om å utvikle nye og eksisterende boligsatellitter.
Så langt har vi hatt liten kunnskap om hva som faktisk skal til for å gjøre disse boligsatellittene selvforsynte med et enkelt handelstilbud og med lav bilavhengighet.
Et boligområde bør ha om lag 3000-5000 innbyggere hvis det skal kunne betjenes av et lokalt handels- og servicetilbud, samt ha et godt kollektivtilbud. Innbyggertettheten i en boligsatellitt bør være på minimum 2,3 til 4,5 innbyggere per dekar på områdenivå, avhengig av boligsatellittens utforming. I tillegg til boliger skal området også romme ulik fysisk og sosial infrastruktur (veier, skoler, grøntområder, næring og service, mv.), slik at tettheten i de regulerte boligarealene følgelig blir høyere.
Hvis man skal tilrettelegge for at flest mulig skal ha mulighet til å reise miljøvennlig til, fra og innad i boligområdet, bør man utvikle boligsatellitten ut ifra prinsippet om 5-minutters-området, eller høyst 10-minutters-området. I 5-minuttersområdet tilsvarer dette en radius ut fra senter på 350 meter i luftlinje, og omtrent 440-455 meter faktisk gangavstand. I 10-minuttersområdet tilsvarer dette en radius ut fra senter på 650 meter i luftlinje, og omtrent 813-845 meter faktisk gangavstand.
Utvikling av 15-minutters-området vil sannsynligvis bidra til et boligområde med en klart høyere bilandel, ettersom mange vil bo utenfor en naturlig kort gangavstand.
Gjennomgående for casene i studien, og sannsynligvis de fleste andre norske boligsatellitter, er at de i all hovedsak ikke har et høyt nok innbyggertall innenfor en kort nok avstand fra lokalsenteret til at man får et godt handels- og servicetilbud og konkurransedyktig kollektivtransport innenfor kort gangavstand for alle innbyggerne. Til det er tettheten for lav og/eller boligområdets utstrekning for høy.
Rapporten er skrevet for å bidra til bedre kunnskap blant lokale beslutningstakere om hvordan boligsatellitter kan og bør utvikles hvis målet er at de skal kunne tilby et minimum av handel og service, mulighet til å få et godt kollektivtilbud, samt ha muligheter for høye gangandeler internt og lav bilavhengighet.
