Du er her

Nytten ved miljøfartsgrenser overgår ulempene

Selv om miljøfartsgrenser i Oslo fører til mer reisetid for den enkelte, er den samfunnsøkonomiske gevinsten opp mot 9 millioner kroner per år.

Dette er konklusjonen på en studie som er oppsummert i en vitenskapelig artikkel publisert i Science of the Total Environment på ScienceDirect.com. Studien er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Transportøkonomisk institutt (TØI) og analyserer blant annet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av miljøfartsgrenser som tiltak mot svevestøvforurensning.

Hensikten med å innføre miljøfartsgrenser var i sin tid for å sikre at de lovpålagte grenseverdiene i forurensningsforskriften ble overholdt. Men miljøfartsgrense fører til mer reisetid for den enkelte og tapt tid regnes om til et økonomisk tap. Samtidig gir miljøfartsgrenser fordeler i form av mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker.

Totalt sett gir miljøfartsgrenser i Oslo en samfunnsøkonomisk gevinst på opp mot 9 millioner kroner når man tar hensyn til reelle hastigheter.

Miljøfartsgrenser gir mindre svevestøv

Forskerne har utført beregninger for tre ulike kjørehastigheter. Ved redusert fart ser man at færre støvpartikler virvles opp. De fyker heller ikke like langt og færre puster inn svevestøvet.

I Oslo er det mange som lever med både luft- og støy forurensning i hverdagen. Studien viser at hvis alle hadde overholdt miljøfartsgrenen ville flere titalls tusener fått renere luft om mindre støy. Ulykkestallet går også ned ved lavere fart.

Studien er et oppdrag fra Statens vegvesen og Susana Lopez-Aparicio (NILU) har vært prosjektleder.

Illustrasjonsfoto: Statens vegvesen

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 61 til 65 av totalt 65 artikler