Problemstilling
Typisk struktur for inngående containertransport fra Asia, er at containerne fylles i Kina, lasten blir deretter cross-docket i et europeisk logistikknutepunkt eller distribusjonssenter før distribusjon til endelige mottaker. Prosjektet har analysert om en slik løsning er optimal når en tar hensyn til totale logistikkostnader og CO2-utslipp. Analysene har særlig fokus på varestrømmer som skal til perifere regioner i Europa, som Skandinavia og Irland.
Hovedresultater
Funnene tyder på at løsninger med kjøperkonsolidering og jernbane eller maritimt baserte feederløsninger, kan ha positiv innvirkning på logistikkostnader og CO2-utslipp.
Løsningen kan være fordelaktig spesielt i situasjoner der det er begrensede leveranser fra hver leverandør og mange leverandører i en region i Kina. På mottakssiden kjennetegnes løsningen av at mottakerne er lokalisert langt fra sentral-europeiske logistikknutepunkt, og hvor mesteparten av mottakerens varer er importert fra Kina.
Studien baseres på casestudier av skandinaviske kjedeforhandlere samt et stort antall intervjuer med sentrale aktører i Kina-Europa-handelen. Fokus har vært på varestrømmer til perifere regioner i Europa, representert av Skandinavia og Irland.
Oppdragsgiver og samarbeidspartnere
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Transport 2025 programmet. Prosjekteier har vært Møreforskning Molde AS, Norge.
Partnere har vært:
Molde University College – Specialized University in Logistics, Norway
Gothenburg University, Sweden
TNO, The Netherlands
The Institute of Transport Economics (TØI), Norway
Liverpool John Moores University, UK and
Newcastle University, UK
Bidragsyter fra TØI har vært Olav Eidhammer (oe@toi.no ).
Les sammendrag og rapporten i sin helhet:
FINAL REPORT SeaConAZ project date 280619.pdf
