Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island er alle forpliktet av Parisavtalen. I tillegg er de nordiske landene en del av klimarammeverket som settes på EU-nivå. EU har som mål å redusere utslipp av klimagasser fra ikke-kvotepliktig sektor (som omfatter brorparten av transportutslippene) med 30 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005.
I en ny rapport analyserer forskere godstransportutvikling i de nordiske landene med tanke på klimarammeverk og klimamål.
Personbiler og godstransport på vei står for betydelige CO2-utslipp i alle de nordiske landene. Det er forventet at etterspørselen etter godstransport vil fortsette å øke i fremtiden. Mens virkemidler rettet mot reduksjoner i CO2-utslipp fra personbiler har begynt å vise effekt, er dette i mindre grad tilfellet for godstransport.
Forskerne peker på at det er vanskelig å oppnå større reduksjoner i transportetterspørsel. Det samme gjelder i hvilken grad myndigheter kan påvirke kapasitetsutnyttelsen for transportmidlene, med mindre de fysiske rammebetingelser som kjøretøyvekt og -lengde, økes. En slik økning vil imidlertid forbedre posisjonen til vegtransport sammenliknet med sjø og jernbane.
Rapporten finner videre at potensialet for betydelige CO2-reduksjoner gjennom godsoverføring fra veg til sjø og bane, er begrenset.
For at de nordiske landene skal kunne nå klimamålene for 2030 innen transport, kreves det derfor et taktskifte, som blant annet innebærer teknologiske endringer:
- Økt bruk av miljøvennlig drivstoff, som biodiesel, biogass, og bioetanol. Tilgjengeligheten og prisen av slike biodrivstoffer er en utfordring, ettersom etterspørsel er forventet til å være mye større enn produksjonen.
- Lav- eller nullutslippsteknologi for godskjøretøy. Fortsatt er slike kjøretøy dyre, og utvalget er lite.
Forskere påpeker at virkemidlene for innfasingen av elektriske godsbiler ikke er like sterke for godsbiler som de er for personbiler. Særlig gjelder dette fritak for kjøpsavgifter og MVA, som enten er mye lavere for godsbiler enn for personbiler, eller mangler.
Forskerne trekker også frem at miljøaspekter bør få større vekt vis-à-vis kostnadsaspekter i offentlige anbud.
Bedre harmonisering av policy mellom de nordiske landene og andre land kan bidra til et mer effektivt virkemiddelapparat.
Rapporten er skrevet av forskere ved TØI, VTI, IVL Svenska Miljöinstitutet, og Tampere University of Technology. Forskningsleder Inger Beate Hovi har vært prosjektleder ved TØI. Daniel Ruben Pinchasik er kontaktperson ved eventuelle henvendelser. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordisk Ministerråd.
