Det er hovedkonklusjonen i en ny TØI-rapport som har beregnet samfunnsøkonomisk gevinst av å fjerne flaskehalsene for tømmertransport på veger i Vestland og Rogaland. Kostnadene av å utbedre flaskehalsene er ikke medregnet.
I dag er mange av de kommunale vegene på Vestlandet klassifisert og godkjent bare for å kjøre enkel tømmerbil uten tilhenger. Det gir utstrakt bruk av «kipping», som betyr at tømmeret kjøres i flere omganger fra avvirkningssted i skogen og lastes om til større kjøretøy der vegenes klassifiserte aksellast, totalvekt og vogntoglengde tillater dette, typisk i overgangen fra kommunal veg til fylkesveg. Dette medfører ekstra kostnader i forhold til om tømmeret fraktes med fullastet bil og tilhenger hele vegen.
I rapporten har forskerne basert seg på forventede tømmervolumer i 40-årsperioden 2022-2061 og beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å transportere tømmeret fra skog til destinasjon gitt dagens vegklassifisering.
Disse kostnadene er så sammenlignet med kostnadene i to scenarioer:
- Vegene oppgraderes slik at det blir tillatt å transportere tømmeret med fullastet korthenger hele vegen (vegklassifisering som tillater kjøretøy med 10 tonn aksellast, 50 tonn totalvekt og lengde på 19,5 meter)
- Vegene oppgraderes slik at det blir tillatt å transportere tømmeret med fullastet langhenger hele vegen (vegklassifisering som tillater kjøretøy med 10 tonn aksellast, 60 tonn totalvekt og lengde på 24 meter)
Med dette som utgangspunkt er den samfunnsøkonomiske gevinsten av å oppgradere vegene spesifikt for tømmertransporten, og med anslag også for annen type godstransport, beregnet for perioden 2022-2096.
Forskerne finner en bruttonytte (gevinsten før tiltakskostnadene er trukket fra) på 481 mill. kr. av å oppgradere alle flaskehalsene til en vegklassifisering som tillater tømmerbil med korthenger, hvorav 243 mill. kr. er på kommunale veger. En oppgradering som tillater tømmerbil med langhenger, gir 557 mill. kr, hvorav 258 mill. kr. kan tilskrives kommunale veger.