logo

Søk

Du er her

Den norske substitusjonsstudien for elektronisk kommunikasjon:

Bruken av elektronisk kommunikasjon skyter fart under corona-pandemien

Bruken av personlig elektronisk kommunikasjon blant norske virksomheter har økt med nærmere femti prosent som følge av corona-pandemien.For ikke-personlig elektronisk kommunikasjon har veksten ligget i sjiktet ti til tjue prosent. I årene fremover forventes bruken av elektronisk kommunikasjon å vokse med 2 til 5 prosent årlig, avhengig av næring og kommunikasjonsform.

Dette utgjør noen av funnene i «Den norske substitusjonsstudien for elektronisk kommunikasjon».  Studien kartlegger substitusjonsmønstre mellom elektroniske kommunikasjonstjenester over sektorer ved bortfall av slike tjenester. Videre undersøkes hver sektors avhengighet av egen og andres ekom-bruk. Oppdraget er utført av Transportøkonomisk institutt og Analysys Mason på oppdrag fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Studien bygger på en omfattende informasjonsinnsamling, der en spørreundersøkelse rettet mot alle aktive norske virksomheter utgjør den mest omfattende. I tillegg har forskerne i tilknytning til studien gjennomført intervjuer, litteraturgjennomganger og datanalyser basert på eksisterende statistikk. Funnene er relatert til de fire institusjonelle sektorene næringslivet, offentlig sektor, husholdningssektoren og frivillighetssektoren, og til sammen 32 underliggende delsektorer.

I studien skilles det mellom to former for elektronisk kommunikasjon – personlig og ikke-personlig kommunikasjon. Personlig kommunikasjon kan defineres som direkte kommunikasjon mellom et gitt annet antall personer og omfatter blant annet tale, meldinger, bilder og videosnutter. Ikke-personlig kommunikasjon kan defineres som annen flerveis kommunikasjon enn personlig kommunikasjon. Den omfatter blant annet surfing og bruk av online-programvarer, skyløsninger, GPS-løsninger, Bank-ID og alarmløsninger.

Bruken av elektronisk kommunikasjon til himmels

Alle deler av norsk økonomi legger ned betydelig tid på elektronisk kommunikasjon hver dag. For personlig kommunikasjon varierer den daglige tidsbruken per person fra en time til fire og en halv time avhengig av hvilke delsektorer det er snakk om. For ikke-personlig kommunikasjon varierer den daglige tidsbruken per person fra en time og et kvarter til fem timer.

Forbruket av elektroniske kommunikasjonstjenester tenderer til å være høyest for produsenter av infrastrukturtjenester og tjenester til andre selskaper, og lavest for primærnæringene og tjenesteleverandører rettet mot husholdningene og offentlig tjenesteyting. Beredskaps- og infrastrukturnæringene er eksempler på næringer som er avhengige av elektronisk kommunikasjon, uten at forbruket er tilsvarende høyt.

Studien avdekker også forventinger om betydelig vekst i bruk av ekom på tvers av sektorer i årene fremover. Respondentene i undersøkelsen oppgir at bruken av personlig og ikke-personlig elektronisk kommunikasjon har økt med anslagsvis 45 prosent og 16 prosent som følge av corona-pandemien. I årene fremover forventer respondentene en årlig bruksvekst på rundt 4 prosent for personlig kommunikasjon og rundt 3 prosent for ikke-personlig kommunikasjon.

Merk at tallene presentert her er vektet etter hvor mange personer hver respondent representerer. Ettersom vi ikke også har gjort noe forsøk på å vekte delsektorene i økonomien etter størrelse, vil ikke disse vekstratene nødvendigvis være representative for hele økonomien. Gjennomgående veksttall i de fleste deler av økonomien vitner likevel om at ekom-bruken har økt betydelig under corona-pandemien.

Bredbånd viktigst også for personlig kommunikasjon

Studien finner at bredbånd i fastnettet er den mest utbredte tjenesten for elektronisk kommunikasjon, både for personlig og ikke-personlig kommunikasjon. For personlig kommunikasjon følger deretter tale, bredbånd og SMS over de kommersielle mobilnettene og tale over fastnettet. For ikke-personlig kommunikasjon er mobilt bredbånd klar mest utbredt etter fast bredbånd, etterfulgt av SMS over de kommersielle mobilnettene som blant annet fasiliteter Bank-ID. Nødnettet og andre tjenester for elektroniske kommunikasjon innehar ikke store markedsandeler samlet sett, men er viktig for enkelte næringer knyttet til beredskap, infrastruktur og offentlig administrasjon.

Som tittelen «Den norske substitusjonsstudien for elektronisk kommunikasjon» antyder er substitusjon mellom elektroniske kommunikasjonstjenester et nøkkeltema i studien. For begge kommunikasjonsformer utgjør bredbånd over mobilnettet den viktigste tjenesten for substitusjon ved utfall i ekom, etterfulgt av bredbånd over fastnettet. Ikke-personlig kommunikasjonstjenester er mindre substituerbare enn tjenester for personlig kommunikasjonstjenester, hvilket kan ses i sammenheng med færre tilgjengelige substitutter. Overordnet er nødnettet og andre tjenester for elektroniske kommunikasjon av mindre betydning i substitusjon ved utfall i andre tjenester, men de spiller en viss rolle i å erstatte hverandre.

Utfall i elektronisk kommunikasjon et sted gir trøbbel andre steder

I tillegg til kartlegginger av brukeromfang og substitusjonsmønstre inneholder studien en betydelig kartlegging av ringvirkninger forbundet med utfall i elektronisk kommunikasjon. Virksomhetene i spørreundersøkelsen fokuserte på ringvirkninger gjennom verdikjeden, både mot kunde- og leverandørsiden. Spesifikke ringvirkninger som går igjen blant våre respondenter inkluderer virkninger på finansielle transaksjoner, kunnskapsdeling, salg av telekommunikasjonstjenester, annonseinntekter, reisevirksomhet, postgang og innrapportering til det offentlige.

Telekom-næringenes største kundenæringer blir opphav for relativt store ringvirkninger ved utfall i elektronisk kommunikasjon. De inkluderer sjøfart, arkitekt- og ingeniørtjenester, engros- og agenturhandel og land- og rørtransport.

Styrket kunnskapsgrunnlag for samfunnsøkonomiske analyser av utfall i elektronisk kommunikasjon

Bakgrunnen for studien er at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har hatt behov for å heve kvaliteten på parameterfastsettelsen i etatens modell for samfunnsøkonomiske konsekvenser for utfall i elektronisk kommunikasjon. Denne modellen er kjent som «Network Outage COMunication model», forkortet NOCOM-modellen. Den er utarbeidet av TØI og Analysys Mason ved tidligere oppdrag.

Basert på funnene i studien har forskerne oppdatert parameterverdiene i NOCOM-modellen. De har også redegjort for hvordan oppdateringene påvirker modellberegningene.

Rapport:Den norske substitusjonsstudien for elektronisk kommunikasjon. TØI rapport 1823/2021. Forfattere: Rasmus Bøgh Holmen, Christian S. Mjøsund, Harald Wium Lie, Mikael Christiansson og Stefan Flügel

For spørsmål om rapporten, vennligst kontakt Rasmus Bøgh Holmen på mail på rbh@toi.no eller telefon 98 48 00 12. 

Lenke til omtale av rapporten hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas