Du er her

Holdninger påvirker graden av plager fra vindmøllestøy

Folk som er positive til vindmøller på generelt grunnlag er mindre plaget av støy fra vindmøller enn personer som er negative til vindmøller. 

Det viser en ny befolkningsundersøkelse blant personer som bor i nærheten av vindmølleparken på Lista. Undersøkelsen er gjennomført som en følge av at beboere i området har klaget på støyforholdene etter at vindmølleparken ble satt i drift i 2012. 

Enkle analyser viser at befolkningen på Lista er langt mer plaget enn støynivået alene skulle tilsi, og at de reagerer sterkere enn det internasjonale undersøkelser indikerer. Det er spesielt pulserende svisjelyder fra rotorbladene, og lav motordur beboerne reagerer på.

Om lag 60 prosent av de som svarte på undersøkelsen mener vindmøllene på Lista er visuelt skjemmende. Dette synes å bety mye for deres plagereaksjoner. Virkningskurver for støyplage utenfor bolig tilsier at støy fra vindmøller oppfattes som 17-18 dBA verre enn støy fra vegtrafikk, og at vindmøllene derfor bør legges minst ca. 1 kilometer unna nærmeste bolig.

Holdning til vindmøller synes å ha stor betydning. En kan derfor stille spørsmål om vi snakker om rene støyreaksjoner, eller motstand mot etableringen av vindmølleparken på et mer generelt grunnlag. Personer som er uenig i at det først og fremst bør satses på utbygging av vannkraftverk, er betydelig mindre plaget av vindmøllestøy. Reaksjonene til denne gruppen er på linje med de vi finner i internasjonale undersøkelser.

En skal imidlertid være varsom med å trekke resultatene fra undersøkelsen for langt. Rapporten baserer seg på 90 respondenter. Konfliktsituasjonen og at det er få respondenter påvirker resultatene og overførbarheten.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Fred Olsen Renewables AS som har satt opp og drifter vindmølleparken.

TØI-rapport 1452/2015. Befolkningsreaksjoner på vindmøllestøy – Vindmølleparken på Lista 2015. Forfattere: Hanne Beate Sundfør og Ronny Klæboe

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 61 til 65 av totalt 65 artikler