Dette er et tema hvor det ikke er gjort noen særlig empiriske undersøkelser, og arbeidsseminaret ble derfor lagt opp til å være mer eksplorativt. Problemstillingen er hvordan kommunen kan være aktiv utvikler i og ved områder som er båndlagt og hvordan man kan hindre negative effekter av båndlegging.
Diskusjonene i arbeidsseminaret var lagt opp rundt problemstillingen: hvilke problemer og utfordringer som oppstår; hvilke typer løsninger man kan se for seg og hva disse vil kreve – og av hvem; samt hva vi har og hva vi mangler kunnskap om, og hvordan vi kan dekke disse kunnskapshullene.
Her kan du lese referatet fra seminaret
Arbeidsseminaret ble innledet med to faglige innlegg, og tre erfaringer fra praksis.
Stein Ness fra Bane Nor holdt En innledning om prosessene og systemet knyttet til båndlegging og PBL. Dette innlegget ga alle deltagerne en grunnleggende innføring i det praktiske rundt ‘systemet’ knyttet til båndlegging og PBL: Hvordan går man frem når man båndlegger, og hvordan er prosessene og jussen i dette?
Lars Haukeland fra LPO arkitekter fortalte om Hvordan man kan jobbe før, under og etter innføring av store infrastrukturtiltak i sentrale byområder for å redusere negative ringvirkninger. Dette foredraget var i hovedsak basert på en mulighetsstudie som ble gjennomført i Larvik kommune knyttet til et alternativ med jernbanetrasé gjennom sentrumskjernen. Den viser at de negative konsekvensene av en slik løsning ikke behøver å bli så store som fryktet, og hvordan mulighetene en slik situasjon kan brukes til å skape et sterkere sentrum.
Vi hadde også invitert representanter fra Larvik kommune (Hilde Bøkestad), Halden kommune (Espen Sørås) og Drammen kommune (Liv Marit Carlsen) som er på ulike steder i slike prosesser til å fortelle om sitt arbeid, utfordringene de møter og hvordan de har løst eller ser for seg at noen av disseutfordringene kan løses.
I Larvik står man i en knipe der man må få et gyldig planvedtak (som gir båndlegging av store arealer) før prosjektet kan tas inn i NTP. Derfra er det lange tidshorisonter for planlegging og utbygging, og er usikkerhet knyttet til om og når prosjektet skal gjennomføres. Det er en krevende situasjon.
Presentasjonen finner du her.
I Halden var ‘hele sentrum’ båndlagt på grunn av uavklarte planer om jernbaneutbygging, som var til hinder for ønsket utvikling i sentrum. Kommunen fikk ‘ekspertene på banen’, og med det redusert antall alternativer betraktelig. De fikk også gjennomslag for å utarbeide plan for sentrum, som frigjorde arealer til utbygging.
Presentasjonen finner du her.
I Drammen opplevde de stor bekymring blant folk som bodde i et område som ble båndlagt for utbygging av jernbanetrase. De jobbet mye og grundig med informasjon og oppfølging, og kommunen tilbød seg å kjøpe ut beboere i området som ønsket å selge boligen sin. Felles for presentasjonene var at de eksemplifiserte problemstillinger knyttet til at større arealer enn de som vil bli berørt (flere traseer, brede soner) båndlegges, usikkerhet knyttet til hvilke løsninger som skal velges og når planlegging og utbygging vil skje, samt usikkerhet og manglende forutsigbarhet.
Presentasjonen finner du her.
I tillegg har vi lagt ved et juridisk notat utført av Advokatfirmaet Hjort knyttet til båndlegging av areal i Larvik, som vi tror andre kommuner som sitter i lignende prosesser også kan ha nytte av. Denne finner du her.
