Mikrourbanisering kan defineres som strategisk stedsutvikling med særlig fokus på sentrum og med mål om å øke attraktiviteten til små steder. Det kan være knyttet til fysiske eller ikke-fysiske egenskaper som gjør et tettsted til et attraktivt sted å jobbe, bo eller besøke. Tre gode innledere belyste problemstillingen fra ulike sider, før deltakerne diskuterte problemstillingen i grupper og plenum. Det var god interesse for temaet, med 130 påmeldte og ca. 80 deltagere til stede samtidig.
Marianne Knapskog, TØI, presenterte resultater fra en undersøkelse av norske tettsteder som har jobbet med mikrourbanisering. Undersøkelsene har resultert i en eksempelsamling: Mikrourbanisme på norsk – Eksempelsamling - Transportøkonomisk institutt (toi.no). I presentasjonen ble det lagt vekt på å få frem de viktigste resultatene på tvers av caser. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Årnes i Åfjord kommune er ett av tettstedene som er undersøkt og beskrevet i rapporten. Rådmann Per Johansen i Åfjord kommune fortalte om hvordan de har jobbet for å få til utvikling i kommunesenteret Årnes, hva de har oppnådd og hvordan kommunene jobber videre med utvikling av sentrum og kommunen. Han la vekt på at langsiktig arbeid, en god plan i bunn og tydelig politisk ledelse er avgjørende. Grete Kongshaug, Møre og Romsdal fylkeskommune, fortalte om fylkeskommunens arbeid med bærekraftig stedsutvikling i de mindre kommunene. Se beskrivelsen av programmet her: Tettstadprogrammet (mrfylke.no), evaluering av Tettstedsprogrammet her: Evaluering av Tettstedsprogrammet MR FK, og evalueringen «Byen som regional motor» – Innfrir prosjektet forventningene (vista-analyse.no) Både Johansen og Kongshaug beskrev utfordringer, usikkerheter og uenigheter som har oppstått og hvordan disse har blitt løst. Videre reflekterte de rundt hva som er viktige betingelser for å lykkes og hva slags (ny) kunnskap det hadde vært nyttig å ha i prosessen.
Etter presentasjonene diskuterte tre grupper erfaringer fra tiltak som kan ligne mikrourbanisering, hvilke usikkerheter og uenigheter som skaper diskusjoner i slike prosesser, samt hva slags (ny) kunnskap som kan være nyttig og avklarende i slike diskusjoner. Dette ble presentert og diskutert i plenum.
Opptak fra foredragene og presentasjonene finnes nederst på siden, etter oppsummeringen av diskusjonene.
Oppsummering av diskusjonene
Deltakerne hadde erfaringer med stedsutvikling fra flere norske kommuner og tettsteder. De fleste hadde bakgrunn som planleggere og/eller konsulenter. De hadde blandet erfaring og viste til både gode og dårlige eksempler.
Fylkeskommunene blir flinkere og flinkere rådgivere for kommunene. Flere har utarbeidet eller fått utarbeidet eksempelsamlinger og andre rapporter.
Det kan være svært nyttig å lese hverandres rapporter, strategier, planer, evalueringer, mv. og å utveksle kunnskap og erfaringer på tvers av kommuner og på tvers av fylkeskommuner. Dette kan vi bli flinkere til.
Kommunen må være en utholdende pådriver for endring. Det kreves sterke politikere for å få til ønsket utvikling i sentrum, og et godt forhold mellom politikk og administrasjon er avgjørende. Det er derfor viktig å involvere politikere, og å ha politikeropplæring for de nye politikerne som ble valgt inn i høst. Offentlige prosjekter er viktige nøkler til å få i gang andre prosjekter i sentrum. Utviklerrollen er ny for mange i kommunen, og noen ganger er den i konflikt med myndighetsrollen. Ikke alle er villige til å ta utviklerrollen. Det er viktig å gjøre det beste ut av det man har. Beslutningsvegring kan føre til at ikke noe skjer, at det er for mange muligheter eller at det stadig dukker opp nye ideer.
Plannivå og planverktøy: Det kan være klokt å involvere politikere og innbyggere i diskusjoner rundt en strategi eller visjon, hvor man kan jobbe med ønsker og drømmer, før man går over i de formelle planprosessene. Der kan ønsker og drømmer lett kan drukne i formalkrav. Det ble foreslått en mer aktiv bruk av kommuneplanens samfunnsdel, der man både diskuterer sentrum og gjør planvask hvor man kan redusere utbyggingsområder på fjerntliggende grønne arealer. Dette må også inn i arealdelen. Enkelte steder legges det for lite vekt på helhetlig utvikling og strategisk planlegging.
Det ble påpekt at planleggere bruker et språk som kan være fremmed for mange, og at det er viktig å utvikle et språk som folk føler seg hjemme i. Begreper som fortetting og urbanitet kan virke fremmedgjørende på mange som bor og jobber på mindre steder. Det er viktig å bruke et språk og begrep som er gjenkjennbart for de mindre kommunene. Det er også svært viktig å formidle - tydelig og forståelig - hvordan utvikling av og i sentrum kan bidra til å løse kommunes utfordringer (som folkehelse, ensomhet, bolyst og å tiltrekke seg nok arbeidskraft).
En del ganske store tettsteder planlegger som de er små distriktskommuner, og de legger ikke vekt på sentrumsutvikling. Det kan være fordi det henger igjen en del gamle ‘planidealer’, både hos befolkning, kommuneadministrasjon og politikere. Det kan dreie seg om feltutbygginger godt utenfor sentrum og ønsker om lokalisering boliger, sjukeheimer og skoler utenfor sentrum der de kan ligge grønt og fritt. Men – som det ble påpekt – færre får kort vei til skolen hvis den ligger utenfor de sentrale områdene.
Det er vanskelig å få til rett lokalisering. Lokalisering av kommunens egne tjenester støtter ikke alltid opp om en god sentrumsutvikling. Mange kommuner mangler kapital, som er til hinder for utvikling og som gjør det vanskeligere å stille krav. Det er behov for å tydeliggjøre konsekvensen av at administrasjon og politikerne tillater etableringer som kan ‘velte det hele’ - hva slags typer virksomheter som blir igjen i sentrum, og hvordan det påvirker summen av sentrumstilbudet. Når viktige funksjoner (skoler, kjøpesentre, mv.) har blitt lokalisert feil, er det vanskelig å få utviklingen på rett kjøl.
Det er avgjørende med møteplasser, men det er ikke alltid fint vær! Det bær være mer oppmerksomhet rundt offentlige møteplasser i overgangen mellom ute og inne, og om hvordan man kan ta i bruk eksisterende bebyggelse som møteplasser. Parkering dukker ‘alltid’ opp som tema. Det er viktig å være forberedt på dette og å kunne vise til gode eksempler fra andre steder og hva som kan være konsekvensene hvis man fjerner parkeringsplasser i sentrum. Det kan være utfordrende for tettsteder når jernbanestasjoner legges utenfor sentrum og trekker aktivitet fra sentrum.
Små steder kan ha god nytte av kunnskap utviklet basert på studier av større byer og steder, selv om ikke alt kan overføres direkte mellom kontekster. Det ble påpekt at for eksempel hvordan bygg forholder seg til gaten, med korte fasader og variasjon langs gaten, bidrar til trivelige og levende sentrum også på mindre steder.
Kunnskapsbehov:
- Utvikling av prosessverktøy tilpasset mindre kommuner - som hjelp til å utfordre politikerne på hva de vil med utviklingen
- Hvordan tydeliggjøre og formidle hvordan det å utvikle sentrum kan bidra til å løse lokale utfordringer? Det er behov for å undersøke hva lokalsamfunnet vinner på å investere i sentrum. Inkludert hvordan utvikling av sentrum også er til nytte for bedriftene som ikke er lokalisert i sentrum, fordi det bidrar til å tiltrekke seg ønsket arbeidskraft.
- Det er behov for å utvikle språk og et begrepsapparat som folk føler seg hjemme i og forstår.
- Utvikle nyanserte råd tilpassa kommuner i ulike situasjoner, som at noen har vekst og andre ikke og at noen allerede har et definert sentrum og andre ikke.
- Hjelp til å jobbe med identitet og særpreg – sette ord på kva det er og kan være.
- Få fram gode eksempler på samarbeidsavtaler mellom kommuner, næringsliv, utbyggere, mv.
Presentasjoner og opptak
Aud Tennøy, TØI, velkommen og introduksjon
Marianne Knapskog, innledning Mikrourbanisme (begrepet og eksempelsamling)
Per Johansen, erfaringer fra Åfjord (Årnes)
Grete Kongshaug, tettstedsutvikling Møre og Romsdal
