Du er her

Hva må staten og kommunene slutte med om Norge skal nå klima- og naturmålene?

Seminar i Forum for byutvikling og bytransport tirsdag 17.10.2023, med tema: Hva må staten og kommunene slutte med om Norge skal nå klima- og naturmålene? Hva må de gjøre annerledes?

Seminaret tok utgangspunkt i at Norge har forpliktet seg til å nå tøffe klima- og naturmål innen 2030. Klimagassutslippene skal halveres innen 2030. Norge skal også verne 30% av all natur på land og restaurere 30% av all natur som er delvis ødelagt innen 2030, og det er satt nye nasjonale mål om å redusere nedbygging av landbruksarealer. Det er kort tid til 2030, og det haster med å finne ting som kan gjøres straks og som vil få effekt både straks og på lengre sikt. De fleste tiltakene som diskuteres handler i stor grad om ting som kan ‘gjøres’, og som ofte er kostbare, usikre og tar lang tid. Mange vil også enten gi klimagassutslipp og/eller naturødeleggelser i seg selv. Samtidig fortsetter stat og kommuner å planlegge og gjennomføre ting som bidrar til økte klimagassutslipp og naturødeleggelser.

Det var 230 påmeldte til seminaret. Det viste seg at vår nye Zoom-lisens kun tillot 100 deltakere. Vi beklager at det derfor var mange som ikke slapp inn. 

I seminaret diskuterte forskningsleder Aud Tennøy ved TØI noen ting innen areal- og transportutvikling som stat og kommuner kan og bør slutte med for å bidra til at vi skal kunne nå klima- og miljømålene innen 2030: Motorveibygging, byspredning (inkludert utbygging langs motorveien), hyttebygging og statlig lokalisering ‘på feil sted’. Dette er ting som gir store klimagassutslipp, arealforbruk og nedbygging av natur og landbruksarealer.

Miljødirektoratet har utarbeidet rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler. Anna von Streng Velken, som leder Transportseksjonen i Miljødirektoratet, bidro med et innlegg om hva direktoratet ser som de viktigste og mest effektive tiltakene og virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og hva som er de viktigste barrierene.

Gunnar Ogwyn Lindaas, leder for Analyse i Agder fylkeskommune, har utarbeidet et arealregnskap som viser hvor mye arealer kommunene i Agder har omdisponert fra LNF-områder til utbygging i sine planer. De har lagt ut like store arealer som de som er bygget ned til nå. Lindaas presenterte arealregnskapet og hva det viser, og han fortalte om hvordan Agder fylkeskommune vil bruke dette inn i dialogen med kommunene og andre. Se arealregnskapet her: Microsoft Power BI . Se også NINA sin hjemmeside om dette her: https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/hvordan-skal-vi-bygge-landet og rapporten til NINA her: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3085779

Etter innleggene var det gruppe- og plenumsdiskusjoner, som vanlig

Opptak fra foredragene og presentasjonene finnes nederst på siden, etter oppsummeringen av diskusjonene.

Oppsummering av diskusjonene

Spørsmålene som ble diskutert var: Hva er de viktigste usikkerhetene, uenighetene og diskusjonene som står i veien for at dette skal kunne skje? Hva slags (ny) kunnskap kan være nyttig og avklarende inn i disse diskusjonene?

Diskusjonene dreide seg blant annet om politikk versus fag. Det er politikerne som har satt målene og det er politikerne som tar beslutningene. Det kan være krevende for politikerne å ta de beslutningene som bidrar til at de når målene. Fagfolkene har ansvar for å forklare sammenhenger, finne løsninger å tydeliggjøre når politikere vurderer å ta beslutninger som er i strid med målene de har definert. Dette handler blant annet om å ‘få opp’ tydelige, forståelige og faglig begrunnede forklaringer og argumentasjon. Vi har egentlig all den kunnskapen som trengs for å styre i retninger som gir måloppnåelse. Det handler mest om å få det tydelig frem, og at politikerne i siste instans velger å ta beslutninger som bidrar til at målene kan nås. 

Dette dreier seg også om å forklare at selv om enkeltavgjørelser i seg selv gir mindre konsekvenser, så gir summen av mange slike beslutninger store konsekvenser. Kommunale arealregnskap kan være svært nyttige. Det er også behov for nasjonale regnskap som viser de aggregerte konsekvensene. Verktøyet som NINA og Agder har laget, og som viser konsekvensene av arealplanene aggregert på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, er et godt og viktig eksempel. Se NINA sin hjemmeside om dette her: https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/hvordan-skal-vi-bygge-landet og rapporten til NINA her: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3085779. Dette kan også brukes for veibygging og annet som krever mye areal. Ferjefri E39 kan for eksempel vises i den enkelte kommune arealregnskap (i den grad de har det), men det bør også lages ‘totale arealregnskap’ for de store veiprosjektene. I dette bør det også inngå ‘indirekte arealforbruk’ på grunn av byspredning, utbygging langs de nye motorveiene, o.a. som følger av at det bygges ny vei (TØI kommer snart med en rapport som foreslår en metode for å vurdere dette). 

Et annet poeng er at det er enklere å avsette midler til å bygge noe nytt enn å forbedre noe vi allerede har. Et forslag kan være å lage flotte snorklippingsseremonier også når man har gjennomført større rehabiliterings-, vedlikeholds- og driftstiltak, eller å få frem de positive gevinstene når man har fått frigitt arealer til LNF.

Flere var inne på at det er kommunene som styrer arealutviklingen, og de har lagt ut store arealer ‘i tilfelle utbygging’. Det er (for?) enkelt foreslå omregulering fra LNF til utbyggingsområde, men hvem skal foreslå å omregulere arealer fra utbyggingsformål til LNF? Det er krevende for politikerne å foreslå det, så det må sannsynligvis være fagfolkene som kommer med slike forslag. Fylkeskommunene, regionale planer, nasjonale forventninger, statlige planretningslinjer og innsigelsesinstituttet skal bidra til at arealutviklingen i kommunene styres i retninger som i sum bidrar til at viktige mål nås. Med dagens praktisering av innsigelsesinstituttet svekkes disse mekanismene, og dette bidrar til en arealutvikling som gjør det vanskelig å nå målene. Det ble også påpekt at mens jordvernet etter hvert står sterkere, så er holdningen at vi ‘har nok skog og natur’. Det må komme tydeligere frem at vi har lite natur i Norge som ikke er påvirket av og fragmentert på grunn av menneskelig aktivitet.

De fragmenterte ansvarsstrukturene ble påpekt som en utfordring både når det gjelder arealutvikling og transport. Hvem skal tenke helhetlig på mobilitetssystemene? Hvem skal tenke helhetlig på arealutviklingen? Hvem skal tenke helhetlig på å sikre natur og redusere klimagassutslipp? Svaret må vel være ‘alle’.

Konsekvensutredninger (KU) skal være et verktøy for å gjøre slike vurderinger, men det ble påpekt at krav om KU gir ikke nødvendigvis kvalitet eller måloppnåelse. 0-alternativet - det det å ikke bygge - anses som oftest ikke som et reelt alternativ. Beslutningene er tatt før KU, og KU blir kun et pliktløp som må gjennomføres før man kan bygge det man har tenkt. Analysene og vurderingene krever også en del skjønn. Dette handler også om hvordan vi – i systemene – vekter klima og natur opp mot andre hensyn som fremkommelighet for næringstrafikken, o.a. Kritikken inkluderte også metodikker som inngår i KU, for eksempel de samfunnsøkonomiske analysene (tidsverdier) og framskrivinger av trafikkutvikling som grunnlag for dimensjonering av nye veier.

Det ble også påpekt at mange helst vil fortsette å gjøre det de allerede gjør. Det kan være en viktig barriere mot endring.

Noen av forslagene om hva slags ny kunnskap e.l. som kan være til nytte dreide seg om verktøy som kan brukes i vurderinger og analyser. Det kan være sterkere føringer på hvordan ulike mål skal prioriteres, bedre verktøy for å tenke helhetlig og gjøre helhetlige vurderinger, bruk av UFF-trekanten og aktiv bruk av arealregnskap og mål om arealnøytralitet på alle nivåer. Andre forslag, som referanseverdier som viser ‘hva som er mye og lite utslipp’ og prising av arealer, er det mer diskusjon rundt.

Et annet poeng dreide seg om at målet om vekst overskygger andre hensyn. Kommuners ‘vellykkethet’ måles i vekst og verdiskapning, som fører til økt arealforbruk og klimagassutslipp, i stedet for på klima, natur, velferd og sosial bærekraft. Noen mente at det ikke kommer tydelig nok frem at det må prioriteres – vi må velge noe foran noe annet. Det kan også hevdes at mange av målkonfliktene som påpekes ikke nødvendigvis er reelle. Det finnes ofte løsninger som både kan bidra til for eksempel å styrke næringslivet i regionene og sikre attraktive, levende og rettferdige byer, tettsteder og kommuner OG å redusere klimagassutslipp og nedbygging av natur og andre arealer. Det blir en viktig jobb for fagfolkene å få frem dette.

En konklusjon er kanskje at vi har all den kunnskapen som trengs for å styre i retninger som gir måloppnåelse. Og så har fagfolkene et viktig ansvar for å forklare sammenhenger, finne løsninger å være tydelige når politikere vurderer å ta beslutninger som er i strid med målene de har definert. Dette handler, som nevnt, mye om å utvikle tydelige, forståelige og faglig begrunnede forklaringer og argumentasjon. Dette inkluderer også å få frem at ting som er bra for klima og natur ofte også er bra for innbyggere, næringsliv og samfunnet for øvrig, særlig hvis man ser det i et litt lengre perspektiv.

Prikkpunkter fra gruppediskusjonene

Opptak og presentasjoner

Velkommen v/Aud Tennøy, forskningsleder TØI

PP
Opptak

Ting stat og kommuner kan og bør slutte med om vi skal kunne nå klima- og naturmålene innen 2030, Aud Tennøy, forskningsleder TØI

PP
Opptak

Hva er de viktigste og mest effektive tiltakene og virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og hva er de viktigste barrierene? Anna von Streng Velken, leder av Transportseksjonen i Miljødirektoratet

PP
Opptak

Arealregnskap for Agder, hva det viser og hvordan fylkeskommunen vil bruke dette. Gunnar Ogwyn Lindaas, leder av avdeling Analyse i Agder fylkeskommune

PP

Opptak

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger