I hvilken forstand er det mulig å satse for mye på å bedre trafikksikkerheten?

Dette kapitlet drøfter om det på et forskningsmessig grunnlag kan gis et svar på spørsmålet om når samfunnet har gått for langt i retning av å bedre trafikksikkerheten. Fire analytiske perspektiver som kan gi veiledning om hvor mye det bør satses på trafikksikkerhet, sammenlignes. Det første - nyttekostnadsanalyser -sier at det satses for mye på trafikksikkerhet når grensenytten av det minst effektive trafikksikkerhetstiltaket er mindre enn grensekostnaden ved tiltaket. Skal dette fungere i praksis, må det være mulig å beregne grensenytten av trafikksikkerhetstiltak noenlunde presist, noe det ikke er. Det andre perspektivet bygger på sammenhengen mellom inntekt og dødelighet. Det sier at det satses for mye på trafikksikkerhet når dette reduserer ressurser til andre livreddende tiltak så mye at antall dødsfall av andre årsaker øker mer enn nedgangen i antall trafikkdødsfall. Det er i praksis umulig å fastslå når det brukes så mye ressurser at det øker dødelighet av andre årsaker enn trafikkulykker. Det tredje perspektivet sier at trafikantene tilpasser sin atferd slik at et optimalt sikkerhetsnivå oppnås. Dette forutsetter at trafikantene gis riktige incentiver og er fullt informerte og rasjonelle, noe som ikke er tilfellet. Det fjerde perspektivet bygger på en analyse av helsemessige konsekvenser av produksjon av trafikksikkerhetstiltak. Dette perspektivet sier at det satses for mye på trafikksikkerhetstiltak når helsevirkningene knyttet til gjennomføring av tiltakene er negative og mer enn oppveier de positive helsevirkninger av tiltakene. Dette svaret krever noen ganger omfattende analyser for å avgjøre om kriteriet er oppfylt eller ikke. Konklusjonen er at det er vanskelig å gi et forskningsmessig begrunnet svar på spørsmålet om når, eller i hvilken forstand, det satses for mye på trafikksikkerhet.