Lisbeth Iversen (Arendal kommune) presenterte erfaringer fra det nasjonale pilotprosjektet Levende Lokaler i regi av Doga, fra 2016 til 2018, der Arendal deltok som en av tre byer. Lisbeth presenterte metoder og modeller som ble benyttet og utviklet i prosjektet. Hun formidlet erfaringer fra forberedelsene, gjennomføringen og videreutvikling av både samarbeidsmodeller og konsepter som viste seg bærekraftige å bygge videre på. I Arendal ble nærmere 20 tomme butikker og delvis tomme bygninger fylt av nye hubber, Co-working fellesskap, kultur- og kunstaktører mm.
Lisbeth Iversen var prosjektleder for denne piloten i Arendal. I dag er hun leder av Med Hjerte For Arendal-nettverket, som var en av fire partnere i Levende lokaler prosjektet i Arendal, i tillegg til Arendal kommune, Arendal By og Arendal Kulturforum. Lisbeth er også offentlig PhD kandidat for Arendal kommune ved AHO, Institutt for Urbanisme og landskap, og er i siste fase av sitt aksjonsforskningsprosjekt.
Her kan du se og høre presentasjonen fra seminaret:
PDF av Lisbeth Iversens presentasjon
Opptak av Iversens presentasjon
Mer informasjon om pilotprosjektet er tilgjengelig her:
Dogas nettsider med informasjon, kunnskap, verktøy med mer
NIBR 2018: Fra sentrumsdød til sentrumsglød. Følgeforskning av pilotprosjektet «Levende lokaler»
Etter presentasjonen ble det åpnet for spørsmål og diskusjon. Noen av innspillene handlet om følgende:
Hva er det viktigste ulike aktører i byene kan gjøre for å få til bruk av tomme lokaler slik at vi får levende sentrumsområder?
- Kommunen, evt. sentrumsforeningen, må ta ledelsen og gjøre dette over tid. Kommunen har en viktig rolle med hensyn til dialog og kobling med ulike aktører, godkjenninger, veiledning etc.
- Kommunikasjon og dokumentasjon er viktig.
- Det er viktig å ha en aksjonsgruppe som er ute og ser på sentrum. I Arendal omfattet denne blant annet prosjektleder, representanter fra kommunen (inkludert plansjefen) og Arendal by. Dette er videreført også etter pilotprosjektet.
- Stimulere til at aktørene søker om tilskudd. Dette bidrar til utvikling av ideer om midlertidig bruk, sikrer finansiering og bærekraftige gjennomføringsmodeller.
- Avgrense området man satser på, kartlegge og registrere muligheter og hensyn som må tas innenfor dette området.
- Samarbeide på tvers – få med aktører innen kultur, frivillighet.
- De mest motiverte aktørene. I Arendal kartla man interesse blant gårdeierne og jobbet med de som var mest interessert i å få til noe.
Hva er de viktigste usikkerhetene, uenighetene og diskusjonene som står i veien for at dette skal kunne skje?
- Usikkerhet: At det er personavhengig. Ting kan stoppe opp hvis sentrale nøkkelpersoner forsvinner
- Sårbarhet når det er mange aktører involvert knyttet til midlertidig bruk. Det trenges bærekraftige forretningsmodeller som reduserer sårbarheten.
- Utfordringer knyttet til regelverk for ny bruk av lokaler og bygg (plan- og bygningsloven, kulturminner, brann, politi): Her er det viktig at kommunen veileder og informerer om hva som må avklares og hvordan.
- Kostnader knyttet til å finansiere en slik satsning. I Arendal kommune var kostnader for pilotprosjektet først og fremst knyttet til å ha en prosjektleder. Kommunen har også vært flink til å leie lokaler eller benytte seg av tjenester som er knyttet til den midlertidige bruken.
