Temaet var sentrumsregnskap. Disse utarbeides av en rekke byer med litt ulike navn og fokus. Hensikten er ofte å lage en faktabasert felles forståelse av situasjon og utvikling. Dette kan brukes for vurderinger knyttet til attraktive og levende bysentrum, og det kan være et strategisk verktøy for videre utvikling av sentrum.
I seminaret satte vi søkelyset på sentrumsregnskap og spurter: Hva er hensikten med og nytten med disse? Hva er de viktigste usikkerhetene og uenighetene når sentrumsregnskapene lages? og Hva slags ny kunnskap vi har behov for?
Det var god interesse for seminaret med 83 påmeldte og 55 deltakere. Vi hadde invitert aktører med ulik erfaring med sentrumsregnskap til å innlede. Kristin Gustavsen fra Norsk Sentrumsutvikling delte erfaringer fra arbeidet med å utarbeide en veileder for hvordan byene kan utarbeide sentrumsregnskap. Hilde Hanson fra Vestfold og Telemark Fylkeskommune fortalte om arbeidet fylkeskommunen har gjort, sammen med kommunene, med å utarbeide byregnskap for sentrum i Larvik, Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsberg. Mari Hage Basberg og Grete Hennissen fra Trondheim kommune fortalte om sine erfaringer basert på sju år med rapporter om bruk og byliv i Midtbyen.
Foredragene finnes som presentasjoner og i opptak nederst på denne siden. Problemstillingene ble diskutert i grupper og plenum, med fokus på hvor de største usikkerhetene og uenighetene ligger, og hva som er de viktigste kunnskapsbehovene. Dette er oppsummert under kortpresentasjonene av innleggene.
Kristin Gustavsen fra Norsk Sentrumsutvikling presenterte hva som er hensikten og nytten med Veileder for utarbeiding av sentrumsregnskap, hva slags uenigheter og usikkerheter som finnes og hva som er viktige kunnskapshull. De ulike sentrumsregnskapene som er lagd har hatt ulik innretning og har brukt ulike kildegrunnlag. Dette gjør det vanskelig å sammenligne mellom byer og gir en dårligere forståelse for status og utviklingstrender. Hensikten med veilederen er å gjøre byer og tettsteder i stand til å følge opp og måle sentrumsutviklingen og være i stand til å fatte de riktige beslutninger for positiv utvikling. Viktige diskusjoner i arbeidet med veilederen har vært hvordan tilpasse denne til steder av ulik størrelse, hvordan gjøre det overkommelig å komme i gang, hva som er den viktigste informasjonen og hvilke kilder som bør benyttes. Veilederen har tre nivåer – et basisnivå, et tilvalgsnivå og et nivå for lokale tilpasninger. Det er fortsatt en del utfordringer knyttet til gode kilder.
Hilde Hanson fra Vestfold og Telemark Fylkeskommune presenterte hva som er hensikten og nytten med Byregnskap for Vestfoldbyene, hva var og er uenigheter og usikkerheter og hva er viktige kunnskapshull. Byregnskapene ble utarbeidet for å svare på en del spørsmål man hadde og for å etablere et kunnskapsgrunnlag for den videre byutviklingen av de fem Vestfoldbyene. Det ble utviklet fem byregnskap og en sammenstilling på tvers av byene. Det siste har vært særlig viktig for fylkeskommunen, mens kommune har vært mest opptatt av sin by. Det har vært noen uenigheter og utfordringer. Dette er knyttet til noen av kartleggingene, for eksempel var kartleggingen av «arealer med potensial for utvikling» mest omdiskutert. Fylkeskommunen ser også at det kommunale eierskapet til byregnskapene er viktig for etterbruk. Det er bestilt oppdatering av regnskapene, men reformer stopper prioritering og fokus. En annen utfordring er at det er relativt stor og omfattende jobb både å lage og oppdatere regnskapene. Det er viktig med grafisk og metodisk likhet for sammenligning, men en utfordring er at metodene fort blir gamle.
Mari Hage Basberg og Grete Kristin Hennissen, Trondheim kommune presenterte hva som er hensikten og nytten med de årlige rapportene for Midtbyen i Trondheim; Folk i byen og Midtbyregnskap, hva som var og er uenigheter og usikkerheter og hva som er viktige kunnskapshull. Utgangspunktet for arbeidet var felles mål om en vital Midtby, men uenighet om faktagrunnlaget. Da arbeidet startet var det mye diskusjon om hva som skulle inngå og undersøkes. Det første Midtbyregnskapet ble utgitt i 2015 og oppdateres årlig. Dette gir et godt faktagrunnlag og måleindikatorer for kommune og næringsliv og brukes også som grunnlag for arbeid med nye planer og prosjekter. Regnskapene muliggjør årlige sammenligninger og under pandemien var de nyttige for å se konsekvenser av denne. Mye av regnskapet gjøres av kommunens statistikkavdeling. Siden 2016 har det også blitt gjort bylivsundersøkelser som gir øyeblikksbilder av bruken av utvalgte byrom og kunnskap om hvordan de kan forbedres. Disse er nyttige og brukes blant annet som grunnlag av før- og etterundersøkelser. Bylivsundersøkelsene er imidlertid ressurskrevende. Usikkerheter er særlig knyttet til feilregistreringer og mangelfulle data, værforhold og arrangementer. Det er ønske om mer kunnskap om bruken av byen fordelt over hele året.
De tre foredragene og de påfølgende gruppediskusjonene pekte på flere ting det er knyttet uenigheter og usikkerheter til, kort oppsummert som:
- Hvordan skal man avgrense sentrum? For eksempel 5 minutters byen, 10 minutters byen eller lignende.
- Hva skal og bør inngå i sentrumsregnskapet? Hva er viktigst å måle? Skal man inkludere et mangfold av indikatorer på byliv eller ha søkelys på omsetning? Her ble veilederens forslag til basisregnskap trukket frem som et godt grep for å komme i gang uten å gripe over for mye. Så kan man supplere med mer data og lokale tilpasninger etter hvert.
- Hvordan finne riktige og gode kilder for det man skal måle/undersøke?
- Hvordan registrere parkering? Her er det ofte uenigheter lokalt og det trengs anbefalinger.
- Hvem skal ha ansvar for hva i forbindelse med sentrumsregnskapet og hvordan skape arenaer for samskaping?
- Hvordan best mulig koble sentrumsregnskapene opp mot andre satsningsområder?
Foredragene og diskusjonene pekte også på viktige kunnskapsbehov og hvordan disse kan dekkes, kort oppsummert som:
- Behov å avklare hvordan man skal registrere og måle parkering i sentrum.
- Hvordan implementere klima og bærekraftsmål i regnskapene?
- Sikre ressurseffektive metoder og gode data
- Behov for å sammenligne sentrumsregnskap på tvers av byer for å få kunnskap om status og trender
- Hvordan ulike innretninger av regnskap – for eksempel Byutviklingsregnskap, Bylivsregnskap og Handelsregnskap kan dekke ulike behov og hensikter for bruk/bestiller
Agenda
Velkommen v/ Oddrun Helen Hagen, TØI
Du kan se pdf av presentasjonen her
Hva er hensikten og nytten med en veileder for sentrumsregnskap, hva slags uenigheter og usikkerheter opplevde de og hva er viktige kunnskapshull? Ved Kristin Gustavsen, Norsk Sentrumsutvikling
Du kan se opptak av innlegget her
Du kan se pdf av presentasjonen her
Hva er hensikten og nytten med byregnskapene i Vestfoldbyene, hva var og er uenigheter og usikkerheter og hva er viktige kunnskapshull? Ved Hilde Hanson, Vestfold og Telemark Fylkeskommune
Du kan se opptak av innlegget her
Du kan se pdf av presentasjonen her
Hva er hensikten og nytten med bylivsundersøkelsen og midtbyregnskapet i Trondheim, hva var og er uenigheter og usikkerheter og hva er viktige kunnskapshull? Ved Mari Hage Basberg og Grete Kristin Hennissen, Trondheim kommune
