Problemstillingen for seminaret var: Fortetting i norske byer, men også nye holdninger til hvordan gravlunder blir tatt i bruk som offentlige rom, endrer hvordan gravlunder blir innlemmet som del av byens grønne strukturer. Hva vet vi, hvor er de største uenighetene og usikkerhetene, hva slags ny kunnskap har vi behov for?
I dette seminaret i ByBy-forum hadde vi søkelys på problemstillinger knyttet til gravlunder i norske byer av ulik størrelse. Det var foredrag fra forskere og fra de som jobber i praksis med planlegging av nye gravlunder, og med regelverk og rådgiving. Det var 54 påmeldte til seminaret og cirka 50 stykker var til stede på Zoom på det meste. Foredragene finnes som presentasjoner og i opptak nederst på denne siden. Problemstillingene ble diskutert i grupper og plenum, med søkelys på hvor de største usikkerhetene og uenighetene ligger, og hva som er de viktigste kunnskapsbehovene. Dette er oppsummert under kortpresentasjonene av innleggene.
Marianne Knapskog fra TØI presenterte resultater fra Drammen. SLU i Sverige har sammen med TØI undersøkt kulturelle og religiøse praksiser i Sverige og Norge som del av et større prosjekt om gravplasser og krematoria i flere europeiske mellomstore og små byer. Her har vi sett på de nasjonale og lokale regelverkene og hvordan ulike grupper med ulike livssyn og minoriteter forholder seg til gravplassen og krematoriet som et offentlig rom. Resultatene så langt viser at praksis er basert både på nasjonale lover og lokale holdninger. Både i Sverige og Norge er kristen tradisjon fremdeles bestemmende for praksis. Det er behov for (mer) åpen debatt omkring gravlunder og begravelsespraksis. Etter å ha intervjuet innbyggere i Drammen finner vi at hvordan gravlunden kan brukes som rekreasjonslandskap ikke bare påvirkes av livssyn, men også grunnen til å besøke en gravlund. Den har lignende egenskaper med parker men ikke substitutt for en park. Gravlunden har en komplementær rolle for rekreasjon hvis det legges vekt fredfylte aktiviteter.
Grete Swensen, som er forsker på NIKU, presenterte funn fra et forskningsprosjekt i Oslo. Der har NIKU og med samarbeidspartnere undersøkt bruken av to etablerte gravlunder. De finner at gravlundene i Oslo brukes som parker, men at de er mer enn en park. Flere bruker gravlunden som et byrom både for opphold og som viktige ganglinjer i byen, men det er forskjell i bruk både for hvilken tid på døgnet det er, og hvor i byen den ligger. Samfunnet er mer sekularisert, men religion er fremdeles full av livskraft selv om den har endret form. Kvaliteter som verdsettes for gravlunden er ro og kontemplasjon. I Norge har man en sterk profesjonalisering av døden, men kontakten med andre på gravlunden fører til at medfølelse deles uavhengig av tilknytning. En rekke tilpasninger må gjøres på gravlundene for at det skal bli et sted som føles inkluderende. Dette innebærer også å vurdere om det fortsatt skal være et religiøst assosiert eierskap eller forvaltning av gravlunder i tråd med kommunal forvaltning av offentlig rom som skal være tilgjengelig for alle. Ny lovgiving åpner nå opp for dette. Viktige poeng å ta med seg videre er at døden er en erfaring som knytter folk sammen uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og religiøs tilhørighet, og at karakteren til gravlundene har som grønne byrom med en spesiell atmosfære. Fortetting i by skaper behov for lett tilgjengelige og attraktive offentlige steder, og dette inkluderer gravlundene, men det er behov for i større grad å vektlegge samhandling på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller. Swensen mener vi har noe å lære av immigranter rundt å bygge et naturlig forhold til døden.
Trygve Jensen er leder gravplassforvaltningen i kirkelig fellesråd Trondheim. Han presenterte prosessen for ny gravlund på Charlottenlund som nettopp er åpnet. Han la vekt på at det er godt samarbeid med kommunen om behovsanalyser og at de har en møteplass for jevnlige oppdateringer og koordinering for utbygging og drift. Det er vedtatt i kommunen at gravlundene skal ha en parkmessig standard og være en del av byens grønne lunger. Gravlundene skal i Trondheim være knyttet til boområdene. De har registret at det er mye besøk på kveld og helg, og da spesielt på den nye gravlunden på Charlottenlund. I forkant av regulering ble det avholdt en arkitektkonkurranse som White arkitekter fra Sverige vant, og som er grunnlaget for reguleringsplanen, og for utprøving av nye typer minnelunder og (felles) gravmonumenter. Gravlunden har flere soner, og inneholder en skog som de har plantet flere trær i. Skogen er både turdrag og plass for minnelunder. Trærne trekker også til seg fugler som bidrar til å gjøre området attraktivt for kontemplasjon. De tror denne formen for kombinasjon av minnelund og park vil bli viktig fremover. Det krever en annen håndtering av vedlikehold og bærekraft. De føler at de er på rett og at de får god tilbakemelding fra publikum.
Åse Skrøvset er fagsjef for gravplass hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Dette er en ny stilling etter at den norske nasjonale gravplassrådgivningstjenesten nå er flyttet over til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fra den norske kirke (Tunsberg bispedømme). Statsforvalteren i Vestfold og Telemark skal blant annet veilede lokale gravplassmyndigheter i hele landet og statsforvalterne om gravplassloven og gravplassforskriften. Utfordringene gravplassmyndighetene og kommunen står i er sammensatte og gjennomgår en stor endring akkurat nå. Avvikling av statskirken har ført til at kommunene kan overta ansvaret for gravlundene fra kirken, men fremdeles er det kirken som er ansvarlig for de fleste gravlundene. Det økonomiske ansvaret for drift ligger hos kommunene, og kommunene skal ha nok areal til gravsteder. Gravplasser er steder gravlegging, sorgbearbeiding og har rolle som samfunnets felles minnested. Skrøvset mener at gravplasser ofte er glemt i kommuneplanleggingen, at det er en manglende forståelse for gravplassenes egenart, og at det ikke tas hensyn ved bygging nær dem. Det skjer en dreining mot at man går bort i fra sentralkirkegårder mot gravlunder der folk bor. Det er blitt et større søkelys på biologisk mangfold og flere går bort fra kun å ha grønne plener mellom gravene. Det skjer også en dreining mot minnelunder og felles gravminner. Fremtidens bærekraftige gravlunder har god og langsiktig planlegging, god arealbruk og fornuftig utnyttelse, er gjenbrukbare, bevarer og styrker biologisk mangfold, legger til rette for flerbruk på gravlunden, har høy kvalitet i materialbruk, har varige og framtidsrettede løsninger, er imøtekommende for ulike tro og livssyn og ivaretar kulturminnene på gravlunden. Illustrasjonen under viser en masteroppgave fra NMBU der kandidaten har designet en minnelund og illustrert hvordan en urnenedsettelse kan gjennomføres.
Diskusjonen i etterkant tok særlig opp bruk av gravlunder og behovet for at gravlunden får en mer tydelig plass i kommuneplanleggingen. Det gjelder både planlegging av selve ‘rommet’ og hvordan gravlunden kobles på resten av byen eller bydelen.
Den ene diskusjonen dreide seg om hvordan gravlundene brukes. Når man ikke vet hva holdningene til annen bruk er, er det vanskelig å få til gode løsninger. Ut fra resultatene som ble presentert kan det virke som om man kanskje snevrer inn for mye for annen type bruk for å være sikker på å ikke støte noen. Et annet aspekt er hvordan gravlundene og gravminner utformes. Erfaringen fra Trondheim viser at det er gjennom arkitektkonkurranser at de få forslag til å prøve ut nye ting, som å teste ut nye former for gravminner. Det ble foreslått at virkningen av de nye løsningene burde evalueres. Selv om noen spør brukerne om hva de synes, er ikke dette gjort systematisk, samlet eller dokumentert.
En negativ endring som deltakerne tok opp, men ikke visste svaret på, er hvordan man skal håndtere uønsket biltrafikk inne på selve gravplassen. Når porter fjernes eller åpnes opp for å gjøre det lettere å gå gjennom eller besøke gravlunden, oppleves det som om mange benytter seg av muligheten til å kjøre inne på gravlunden. I Trondheim har de laget et skilt for å prøve å appellere til besøkende om å redusere bilkjøringen inne på gravlunden, som de nå skal sette opp. Det nevnes også at det flere steder er dårlig tilgjengelighet med buss til gravlundene, spesielt til de større gravplassene i utkanten eller utenfor bykjernen, og at det blir vanskelig å komme seg dit uten bil eller taxi. Der det er ofte et stykke mellom kirke/seremonirom og gravlunden, slik at de også er avhengig av bilen på turen mellom dem. Under gravferden er det eksempler på at det leies inn buss for å frakte de som deltar fra seremonien til gravlegging. Deltakerne mente at det er viktig å finne løsninger for å redusere slik trafikk.
En annen diskusjon dreide seg om at gravlunder stort sett er fraværende i arealplanleggingen, både på overordnet nivå og på detaljnivå. Basert å deltakernes erfaringer og forslag er tema som burde undersøkes videre:
- Arealbehov og plassering av gravlunder
- Naboskap og omramming
- Gravlunden som rom
- Hvordan beregne parkering og få til god tilgjengelighet
- Sosiokulturelle (og ikke bare religiøse) hensyn
Bærekraftig arealbruk må ta hensyn til mange kryssende behov, men det er viktig å legge til rette for å sikre et godt sluttresultat. Det er viktig å huske at gravplassene er for de levende.
Agenda
Velkommen til seminar og presentasjon av erfaringer fra Drammen i et forskningsprosjekt om multikulturelle gravplasser og krematoria Marianne Knapskog, TØI
Gravlunden som grønt byrom i Oslo Grete Swensen, NIKU
Hva har vært viktig i planleggingen av ny gravlund på Charlottenlund? Trygve Jensen, Leder gravplassforvaltningen, kirkelig fellesråd Trondheim
Hva kjennetegner de norske byenes håndtering av nye utfordringer knyttet til gravplasser? Åse Skrøvset, fagsjef gravplass, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
