Fortetting i og ved sentrum er en viktig strategi for å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. I mange byer skjer dette gjennom byomforming av tidligere industriområder som transformeres til nye formål: boliger, kunnskapsbedrifter, handel, ulike tjenester, med mer. I seminaret fokuserte vi på hvordan det planlegges for bærekraftig mobilitet i denne type områdeutvikling, hva som er de største uenighetene og usikkerhetene, og hva slags ny kunnskap vi har behov for. Det var stor interesse for temaet, med mer enn 220 påmeldte og ca. 140 deltakere til stede i webinaret samtidig.
Oddrun Helen Hagen fra Transportøkonomisk institutt oppsummerte hva vi vet om bærekraftig mobilitet i områdeplanlegging fra tidligere studier og hovedfunn fra studier av planleggingen av Verket i Moss og Klosterøya i Skien. Hun pekte også på hva som er viktige usikkerheter, uenigheter og kunnskapsbehov knyttet til slik utvikling. Presentasjonen tok utgangspunkt i resultater fra forskningsprosjektet ADAPT. Håvard Nymoen Johansen fra Skien kommune delte sine erfaringer fra planleggingen og gjennomføringen av Klosterøya og Skien, mens Anja Fagereng Elind fra Moss kommune delte sine erfaringer knyttet til planleggingen og gjennomføringen av Verket og Moss.
Opptak fra foredragene og presentasjonene, samt relevante lenker, finner du nederst på siden etter oppsummeringen av diskusjonene om viktige usikkerheter, uenigheter og kunnskapsbehov.
Oppsummering av diskusjonene
Usikkerheter, uenigheter og kunnskapsbehov knyttet til temaet ble diskutert både i foredragene og i gruppe- og plenumsdiskusjonene. Her oppsummeres de mest sentrale punktene.
Viktige uenigheter og usikkerheter
Usikkerheter og uenigheter knyttet til prioritering av biltrafikk versus bærekraftig byutvikling og mobilitet gikk igjen i diskusjonene. På overordnet nivå oppleves det at målet om nullvekst i personbiltrafikken ikke legges til grunn i diskusjoner om og dimensjonering av veiinfrastruktur. Effektiv avvikling av forventede fremtidige trafikkmengder ser fortsatt ut til å bli prioritert foran andre hensyn.
Det ble spurt om det er logisk å legge prognoser basert på tidligere trafikkutvikling til grunn (forecasting) for planlegging og utvikling, eller om det er mer logisk å legge til grunn trafikkutviklingen basert på nullvekstmålet og utvikle byer og transportsystemer i tråd med det (backcasting). Et eksempel som ble trukket frem i presentasjonen fra Moss, er en rundkjøring som Statens vegvesen mener må bygges om til høyere kapasitet for å ta unna trafikkveksten som de forventer at den planlagte utvikling av Verket vil utløse. Dette skal også sikre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Det stilles spørsmål om behovet for en slik kapasitetsutviding og om hvem som eventuelt skal finansiere den. Så lenge dette ikke er avklart, kan ikke hele Verket-området bygges ut. Et annet eksempel som ble trukket frem i forskerforedraget er at man i planleggingen av Klosterøya ikke vurderte å separere gående og syklister, blant annet fordi antall syklister var lavt. Nå har antallet syklister økt, og man vurderer nye løsninger for å håndtere dette.
Det ble også pekt på usikkerheter og uenigheter knyttet til løsninger som skal bidra til å dempe biltrafikken og prioritere myke trafikanter på område- og gatenivå. Det må ofte gis atkomst for varelevering og tilgang til garasjer og eiendommer i og gjennom områder som man ønsker at i hovedsak skal være lagt til rette for og satt av til annen bruk og andre trafikanter. Dette skaper blant annet utfordringer med tanke på utforming og sikkerhet. Parkerte og kjørende biler tar også mye plass, og det er vanskelig å krympe arealer knyttet til dette så mye som man ofte ønsker, blant annet på grunn av regelverk. Bosatte og virksomheter er ofte uenige når kommunen foreslår å fjerne eksisterende parkeringsplasser.
Hvordan kritisk gang- og sykkelinfrastruktur skal finansieres ble nevnt som noe det ofte er usikkerhet og uenigheter knyttet til. Dette gjelder særlig bruer, som er dyre, men også sykkelekspressveier og andre større, sammenhengende tiltak.
Det ble pekt på behovet for at i hvert fall de ulike offentlige instansene (kommune, Statens vegvesen, Bane Nor, mv.) tenker langsiktig, strategisk og konseptuelt, og at de blir enige om hva som er felles og prioriterte mål (som nullvekstmålet) og holder søkelys på dem. Det ble nevnt flere eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle, og at det gjør det vanskelig å nå viktige samfunnsmål.
Dette kan sees i sammenheng med uenigheter og usikkerheter knyttet til organisering, gjennomføring og finansiering. Ofte er det mange offentlige og private aktører involvert i områdeutviklingen, med konflikterende mål og prioriteringer som nevnt over. Det er også en lang tidshorisont og det kan derfor være utfordrende å se for seg hva områdene kan bli. Hvordan prosessene gjennomføres har mye å si for hva man oppnår. Usikkerhet knyttet til gjennomføring og finansiering kan gjøre at planprosesser stopper opp. Det kan også bli uenigheter om hvorvidt og hvor mye kommuner skal betale for å overta arealer fra andre offentlige aktører, som når Moss kommune må betale for å overta det gamle jernbanesporet som er planlagt brukt til gang- og sykkelvei. Kunnskap om og erfaring fra gode og effektive prosesser der man har samarbeidet på tvers av aktører og funnet gode løsninger er derfor etterspurt.
Uenigheter og usikkerhet knyttet til organisering, gjennomføring og finansiering knyttes også til forhold utenfor områdeutviklingen, slik som mer overordnete prosesser og prosjekter som gjerne påvirker både områdeutvikling og andre prosjekter lokalt.
Kunnskapsbehov
Tre områder pekte seg ut som de mest sentrale:
- Beskrivelser av hvordan sentrumsnære områder har blitt transformert og hva man har gjort for å oppnå bærekraftig mobilitet i disse områdene, samt empirisk kunnskap om hvordan områdene fungerer med tanke på reiseatferd og bruk av fellesarealer, demografi, handel, service og andre aktiviteter
- Beskrivelser og analyser av hvordan planprosessene har vært organisert og hva som har bidratt positivt og negativt til at man har oppnådd de ønskede resultatene
- Beskrivelser og vurderinger av gjennomføringsmodeller for områdeutvikling i områder med flere (offentlige) grunneiere, inkludert finansiering
Andre kunnskapsbehov som ble nevnt gjaldt eksempler på og dokumentasjon av:
- Hvordan bildeling kan bidra til å redusere krav til parkeringsdekning og behov for arealer satt av til parkering
- Hvordan andre byer enn storbyene har lykkes i å få ned bilbruken
- Hvordan problemstillinger knyttet til gatetun og bilfrie områder har blitt løst på gode måter
Nyttige lenker
Rapport om fortettingspotensial i Grenland
Artikkel om sykkelvennlighet, med blant annet Klosterøya som eksempel
Oslo kommunes nye analyseverktøy for knutepunkt
Seminar i forum for byutvikling og bytransport om det nye arealdataverktøyet
Presentasjoner og opptak
Aud Tennøy, TØI
Oddrun Helen Hagen, TØI
Håvard Nymoen Johansen, Skien kommune
Anja Fagereng Elind, Moss kommune
