Forskere ved TØI har studert syklisters preferanser for ulik sykkelinfrastruktur, rutevalg og syklede omveier. Analysene er basert på GPS-data fra personer som hadde søkt om midler i støtteordningen for elsykler i Oslo, samt et utvalg på 10 000 syklister bosatt i Oslo-området.
Totalt har 721 brukere lastet ned en applikasjon og tatt den i bruk. Det ble registrert over 40 000 sykkelturer i Oslo.
Forskerne finner at syklister i gjennomsnitt sykler 21 prosent omvei sammenlignet med korteste rute og 17 prosent lengre enn raskeste rute. Den valgte ruten har en høyere andel infrastruktur som er tilrettelagt enn både det alternativet som er kortest i distanse og det alternativet som er raskest i tid.
Omveien oppleves som en større ulempe hvis man sykler kort enn hvis man sykler langt. Dette innebærer at betydningen av god infrastruktur øker med distanse.
Forskerne har kategorisert infrastruktur lik den som finnes i fartsmodellen for sykkel (separat sykkelvei, sykkelfelt, gang- og sykkelvei og sykling i veibanen/ ingen tilrettelegging).
Kunnskap om hvordan personer kommer seg fra A til B med ulike transportmidler er viktig for å kunne anslå effekter på etterspørsel og samfunnsøkonomisk nytte av transporttiltak. De siste årene har økt fokus på sykkel ført til større oppmerksomhet på sykkeltiltak og derav et økt krav til å kvantifisere effektene av tiltak. Dette øker behovet for å bedre modelleringen av sykkel i transportmodellene.
Rapporten dokumenterer arbeidet med å etablere empirisk baserte infrastrukturvekter som er tenkt implementert i de regionale transportmodellene.
Arbeidet er utført på oppdrag fra Statens Vegvesen Vegdirektoratet gjennom etatsprogrammet Bedre By.
