Skal vi nå klimamålene for en samlet transportsektor på land, i luften og til sjøs må det sterke virkemidler til. Utslippene fra hele transportsektoren i 2030 skal være 55 prosent lavere enn 1990. For utslippet fra 2021 betyr det hele 65 prosent reduksjon. Det må derfor legges til grunn svært ambisiøs teknologiutvikling og høy innblanding av biodrivstoff. I tillegg må det bli langt høyere kostnader knyttet til bruk av bil og fly, samt økt satsing på kollektivtransport.
Det kommer frem i en ny TØI-rapport. TØI har i samarbeid med Statens Vegvesen gjort beregninger av framtidig transportomfang og CO2-utslipp i to «klimabaner», som er konstruerte scenarier der en når klimamålene. I de to klimabanene er det lagt til grunn tiltak for å redusere transportaktiviteten, samtidig som det forutsettes en optimistisk innfasingstakt for nullutslippskjøretøy og høy innblanding av biodrivstoff.
Kraftige tiltak, krevende å gjennomføre i praksis
I Klimabane 1 legges det til grunn høyere kostnader ved bruk av bil i form av høyere drivstoffpris, høyere parkeringskostnader, fjerning av elbilfordeler i bomringene, samt veiprising i flere byområder (10 byområder i Klimabane 1a, 14 i 1b). Også fly blir dyrere, ved at billettprisene økes. I Klimabane 2 økes drivstoffprisen ytterligere, samtidig som kollektivtilbudet forbedres gjennom økt frekvens og lavere billettpris.
Tiltakene, i form av kraftige prisøkninger for transport, og det som forutsettes av teknologiutvikling og bioinnblanding, vil være krevende å gjennomføre i praksis. Det er i tillegg stor usikkerhet knyttet til beregningene av trafikkutvikling, samt potensialet for så rask teknologisk utvikling og tilgang på biodrivstoff.
Beregningene er gjort i forbindelse med transportvirksomhetenes arbeid med å utarbeide utviklingsbaner for transportsektoren som gjør at man oppnår fastsatte klimamål for 2030. Rapporten synliggjør hvordan alternative utviklingsbaner fram mot 2060 kan være forenlig med klimamålene i 2030 og 2050 og nullvekstmålet i byområdene.
Framskrivinger i utvikling for person og godstransport
Høsten 2022 ble det også utarbeidet framskrivinger for utvikling i person- og godstransport fram til 2060, til bruk i arbeidet med Nasjonal transportplan 2025-2036. Arbeidet med personframskrivingene ble gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i samarbeid med Statens vegvesen, og er dokumentert i TØI-rapport 1926/2022 (Madslien og Steinsland, 2022). Godstransportframskrivingene er dokumentert i TØI-rapport 1918/2022 (Madslien, Hovi og Hansen, 2022).
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for den tverretatlige arbeidsgruppa for transportanalyser og samfunnsøkonomi «NTP Transportanalyse og samfunnsøkonomi», bestående av transportvirksomhetene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS, Bane NOR og Avinor.
Tekst: Gina Scholz, kommunikasjonssjef
