Du er her

Nye framskrivninger kan gi mer presis transportplanlegging

Alternative utviklingsbaner kan bidra til å gi et mer realistisk bilde av framtidig transportutvikling.

Forskere ved TØI har i mange år utarbeidet kunnskapsgrunnlag i forbindelse med kommende nasjonale transportplaner. Til arbeidet med neste Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036 er det utarbeidet en ny TØI-rapport med framskrivinger for innenlands person­transport mot 2030 og 2060.

I den ferske rapporten har en beregnet en referansebane (her ligger de tradisjonelle forutsetningene med kun vedtatt politikk til grunn), samt alternative utviklingsbaner som bl.a. tar hensyn til nullvekstmålet (bl. a økt CO2-avgift, fjernet elbilfordeler, innført veiprising i de fire største byområdene, økte parkeringskostnader og bedret tilbud for kollektivtransport), økte energipriser, og ulike alternativer for befolkningsutviklingen. De alternative banene viser hvordan ulike forutsetninger for framskrivninger vil gi ulik trafikkmengde og fordeling mellom transportmidler, som igjen vil påvirke hva som framstår som de beste valgene når en skal planlegge framtidens transportsystem.

Fem alternative utviklingsbaner

Ved hjelp av transportmodeller har TØI-forskere, sammen med Statens vegvesen, beregnet noen alternative utviklingsbaner som kan være mer realistiske enn den tradisjonelle framskrivingen av en referansebane der en kun legger til grunn vedtatt politikk, og ikke tar hensyn til planlagte og/eller ønskede endringer i rammevilkår og andre grunnleggende forutsetninger.

Den tradisjonelle referansebanen gir ikke nødvendigvis den mest sannsynlige utviklingen da en framover vil endre viktige forutsetninger, som mva-fritak for elbiler (som er et midlertidig unntak fra EØS reglene) og ganske sikkert også få nye tiltak eller virkemidler som påvirker transport­etterspør­selen (f.eks. høyere CO2-avgift, høyere energipriser, strengere parkeringsrestriksjoner, endrede bompengetakster for elbiler).

Fem alternative utviklingsbaner er beregnet ved bruk av transportmodellene:

  1. En bane med mer sannsynlig utvikling av transporttilbudet: Inkludert forutsetninger som (muligens) kan betraktes som mer sannsynlige: Økt CO2-pris, veibruksavgift også for elbiler, økte parkeringskostnader, samt fjerning av elbilfordeler i bomstasjonene. 
  2. En bane som søker å nå nullvekstmålet: Mål om å oppnå nullvekst i biltrafikken i de fire største byene. I beregningen har man fjernet elbilfordeler i bomringene, innført veiprising i de fire største byområdene, økte parkeringskostnader, og bedret kollektivtransporttilbudet (i beregningene gjort ved 25 prosent lavere pris). 
  3. En bane med vedvarende høye energipriser: Kraftig økning av energipriser, både for fossilt drivstoff og for strøm. Også kollektivtakstene (inklusive flypriser) er forutsatt å øke.
  4. En bane med høy befolkningsvekst: Befolkningsutvikling i henhold til SSBs framskrivingsalternativ HHMH. På nasjonalt nivå 2,9 prosent høyere i 2030 og 16,2 prosent høyere i 2060 enn Referansebanen.
  5. En bane med lav befolkningsvekst: Befolkningsutvikling i henhold til SSBs framskrivingsalternativ LLML. På nasjonalt nivå 2,7 prosent lavere i 2030 og 15,2 prosent lavere i 2060 enn Referansebanen.

Figur som viser beregnet utvikling i motorisert transportarbeid i Norge, prosent endring fra 2020 til 2060.

Økt bilbruk og lengre reiser

Befolkningsvekst, innfasing av elbil med lave kjørekostnader, utbygging av nye veier og avvikling av bompenger bidrar til at det beregnes vekst i trafikken framover. I referansebanen blir reisene i gjennomsnitt lengre, og transportarbeidet (ekskl. gang/sykkel) beregnes å øke med 27 prosent fra 2020 til 2060, mens antall reiser øker med ca. 15 prosent. Det beregnes lavere vekst for gang- og sykkelturer enn for den motoriserte transporten. I de alternative utviklingsbanene (med unntak av banen med høyere befolkningsvekst) vil bilbruken øke mindre fram mot 2060 enn det som beregnes i referansebanen.

Om rapporten

På oppdrag for den tverretatlige arbeidsgruppa for transportanalyser og samfunnsøkonomi, bestående av transportvirksomhetene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS, Bane NOR og Avinor, har Transportøkonomisk institutt i samarbeid med Statens vegvesen, utarbeidet framskrivinger for utvikling i persontransport fram til 2060, til bruk i arbeidet med Nasjonal transportplan 2025-2036. Framskrivingene er etablert ved bruk av den nasjonale persontransportmodellen (NTM6) og de fem regionale modellene (RTM), og er basert på befolkningsframskrivinger fra SSB (juli 2022) og økonomisk utvikling fra Finansdepartementet (Perspektivmeldingen 2021).

Rapport: Framskrivninger for persontransport til NTP 2025-2036. TØI-rapport 1926/2022. Forfattere: Anne Madslien og Christian Steinsland

Illustrasjon: NTP/Melkeveien designkontor

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger