logo

Søk

Du er her

  • > Transportmodeller
  • > Store forskjeller i ringvirkninger mellom infrastrukturprosjekter

Store forskjeller i ringvirkninger mellom infrastrukturprosjekter

Prosjektet Jærbanen har en mernytte, eller netto ringvirkninger, på ca 24 prosent av trafikantnytten, mens et prosjekt som E10 fra Svolvær til Å i Lofoten beregnes til å kun ha en mernytte på ca. 2,5 prosent av trafikantnytten. Dette viser en ny modell for beregning av ringvirkninger av infrastrukturprosjekter som er brukt i transportetatenes forslag til NTP 2018-2029.

Nyttevirkninger som ikke fanges opp i den direkte brukernytten i en nyttekostnadsanalyse, kalles ofte for mernytte eller ringvirkninger.

Nyttevirkninger som ikke fanges opp i den direkte brukernytten i en nyttekostnadsanalyse, kalles ofte for mernytte eller netto ringvirkninger. Dette er realøkonomiske effekter som kommer i andre markeder enn de som primært berøres av tiltaket og som følger av at disse markedene er imperfekte.

For eksempel kan reduserte reiseavstander føre til- større bo- og arbeidsregioner med bedre matching mellom arbeidstakerens kvalifikasjoner og bedriftenes kompetansebehov, legge til rette for- og forsterke klyngedannelser, øke muligheten for å utnytte skalafordeler og redusere etableringsbarrierer.

TØI har i forbindelse med transportetatenes forslag til NTP 2018-2029 beregnet netto ringvirkninger for et utvalg infrastrukturtiltak. Tiltakene favner både veg, jernbane, fly og sjøtransport. Til bruk i analysene har TØI brukt en nyutviklet såkalt SCGE –modell (Spatial Computable General Equilibrium-modell).

Modellen benytter faktiske data fra Nasjonalregnskapet for å beskrive den norske økonomien, mens flyten av personer og varer internt og mellom sonene i modellen er hentet fra det nasjonale transportmodellsystemet.

Resultatene viser at mernytten for ulike infrastrukturprosjekter kan spenne fra nærmest neglisjerbare netto ringvirkninger til oppunder 25 prosent av trafikantnytten til tiltaket. Analysene gir grunnlag for noen generelle konklusjoner om når netto ringvirkninger  oppstår:

  • Prosjekter som binder sammen bo- og arbeidsregioner hvor det er betydelig forskjell i lønninger, gir opphav til høye netto ringvirkninger.
  • Prosjekter hvor en betydelig andel av trafikantnytten har opphav i økning av fritidsreiser, gir lavere netto ringvirkninger.
  • Prosjekter som reduserer reisekostnaden mellom to soner hvor forbindelsen allerede er god, gir et lavere potensiale for netto ringvirkninger.
  • Det er signifikante netto ringvirkninger for godstransport, men disse er prosentvis lavere enn for persontransport.

Tabellen viser netto ringvirkninger i prosent av beregnet trafikantnytte. En mer fyldig versjon av tabellen er gjengitt i rapporten.

Tiltak

Trafikantnytte i mill. (2016kr)

Netto ring­virkninger (% av trafikantnytte)

Ytre InterCity (Østfoldbanen)

500

16.1%

Jærbanen

1 460

23.9%

E6 Åsen-Steinkjer

3447

10.9%

E39 Ålesund-Molde

16 129

13.4%

E39 Stord-Os

34 600

12.1%

Stad skipstunnel

490

5.7%

E10 Svolvær-Å (veg)

2 241

2.5%

E10 Svolvær-Å (fly)

1 614

3.9%

E10 Svolvær-Å (veg+fly)

3 855

3.1%

E16 Arna-Voss (veg)

8 774

10.7%

E16 Arna-Voss (bane)

8 250

21.2%

E16 Arna-Voss (vei + bane)

16 341

12.0%

Sandvika-Hønefoss (E16)

6 438

8.8%

Sandvika-Hønefoss (RRB)

5 530

12.7%

Sandvika-Hønefoss (E16+RRB)

9 580

9.6%

Rapport:
Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP 2018-2029, TØI-rapport 1471/2016.Wiljar Hansen og Bjørn Gjerde Johansen

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

Logo CIENS