logo

Søk

Du er her

Justert engangsavgift kan halvere bilenes CO2-utslipp

Det er mulig å kutte utslippene fra den norske personbilparken med over 60 prosent innen 2050. Justering av engangsavgiften er det viktigste virkemiddelet for å få folk til å velge mer miljøvennlige biler.

Nordmenn har vist seg villige til å akseptere relativt kraftige restriktive virkemidler, hvis de opplever at de virker etter hensikten. Foto: Harald Aas

Det  viser en ny rapport fra transport- og klimaforskningsprosjektet TEMPO som er ledet av Transportøkonomisk institutt og CICERO Senter for klimaforskning.  

Nye personbiler i Norge slipper ut stadig mindre klimagasser. Engangsavgiften, som straffer kjøp av biler med høye CO2-utslipp og belønner lav- og nullutslippsbiler, har bidratt til å redusere CO2-utslippene fra nye biler med nesten 40 prosent fra 2006 til 1. kvartal 2014.

- Kombinasjonen av pisk og gulrot, engangsavgift og elbilprivilegier har vært svært effektiv, sier Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk institutt, prosjektleder for TEMPO-prosjektet.

- En videreføring og skjerping av denne politikken vil kunne føre til at utslippene av klimagasser fra hele personbilparken kan bli 60 prosent lavere i 2050 sammenliknet med 2013. Skal utslippene lenger ned, må de siste bilene uten verken lademulighet eller brenselsceller være solgt i 2040, sier Fridstrøm.

Om vi tenker oss at ikke-ladbare biler med forbrenningsmotor fases ut allerede i 2030, kan utslippet i 2050 være redusert med 85–90 prosent sammenlignet med 2013.

Denne utfasingen kan skje gradvis som følge av at avgiftene styrer utviklingen i den retningen over tid, eller som følge av at myndighetene i 2040 innfører et forbud mot annet enn nullutslippsbiler og ladbare biler. Utviklingen vil ikke skje av seg selv, men vil bare finne sted hvis det finnes politisk vilje og aksept i befolkningen. Knut Alfsen fra CICERO Senter for klimaforskning påpeker at det finnes tegn til slik aksept:

- Nordmenn har vist seg villige til å akseptere relativt kraftige restriktive virkemidler, hvis de opplever at de virker etter hensikten: vi er positive til køprising og villige til å legge en krone på drivstoffprisen, hvis avgiftsinntektene øremerkes til miljøtiltak, sier Alfsen.

Bilbrukeren sparer penger

Om gjennomsnittsutslippet fra personbiler halveres, vil samfunnet spare kostnadene til rundt 1,3 milliarder liter fossilt drivstoff per år sammenlignet med 2013, mens bilbrukerne sparer i størrelsesorden 18 milliarder kroner i året. Riktignok vil det i stedet påløpe kostnader til strøm. Men disse kostnadene vil være vesentlig lavere, fordi elektriske motorer i gjennomsnitt er tre ganger så energieffektive som forbrenningsmotorer.

En bilpark bestående av lav- og nullutslippsbiler vil imidlertid gjøre det billigere å kjøre bil og dermed kunne føre til flere biler på veiene.

- Det vil i framtiden fortsatt være viktig å bygge ut kollektivtransporten og gjennomføre en arealpolitikk som favoriserer sykkel og gange, selv om persontransporten skulle blir utslippsfri, sier Fridstrøm.

Må fortsatt kutte

Selv med store kutt i utslipp fra personbiler er det fortsatt nødvendig å kutte i klimagassutslippene fra andre deler av transportsektoren.

- Skal Norge kutte sine utslipp i tråd med målet om å begrense oppvarmingen til under to grader, må utslippene fra hele transportsektoren ned, sier Alfsen.

Spesielt flytransporten byr på mørke skyer i horisonten. Forskning gjennomført av TEMPO viser at til tross for at gjennomsnittsborgeren i Norge flyr bare fire ganger i løpet av et år, er det disse reisene som påvirker klimaet mest. Grunnen er dannelsen av kondensstriper og fjærskyer, som fanger varme i atmosfæren. Klimaeffekten fra disse skyene kan være like stor som for utslipp av CO2, men er ikke regulert i noen avtaler.

Også utslippene fra godstransport må ned, og mest mulig godstransport mellom norske byer må flyttes fra vei til bane. Skal det skje, må det investeres i utvikling av godsterminaler og krysningsspor.

Store mengder gods finner veien til Norge fra Europa langs landeveien. Jernbanen har bare fem til ti prosent andel av den transporten som skjer over Svinesund og Halden.

- Får vi opp den andelen, kan vi kutte betydelige mengder CO2. Dette krever samarbeid over landegrensene og en bevissthet om at den norske jernbanen ikke slutter ved svenskegrensen, men er en del av et internasjonalt nettverk, sier Fridstrøm.

Rapport:
Vegen mot klimavennlig transport, Redigert av Lasse Fridstrøm og Knut H. Alfsen. TØI-rapport 1321/2014

Sammendrag

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no