logo

Søk

Du er her

Elbilpolitikken koster mellom 400 og 2 500 kr pr tonn CO2

Kostnadene med å redusere CO2-utslippene gjennom innfasing av elbiler beløper seg til mellom 400 og 2 500 kr pr tonn CO2, dersom en fører regnskapet fram til 2050. Det framgår av en rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Skatteinsentivene rettet mot kjøp av null - og lavutslippsbiler medfører i den tidlige fasen betydelige realøkonomiske kostnader og forholdsvis beskjedne klimagevinster. Det har sammenheng med at gevinstene først kommer når en betydelig del av bilparken er utskiftet, slik at energikostnadene går kraftig ned.

Når en skal holde kostnadene ved denne politikken opp mot gevinstene, er det avgjørende å anlegge et langsiktig perspektiv.

I debatten om elbilpolitikken har mange vært opptatt av at skatte- og avgiftsfordelene for elbiler innebærer tapte inntekter for statskassen. Men dette ‘tapet’ er ikke en samfunnsøkonomisk kostnad – bare en omfordeling mellom ulike aktører i Norge, der de som handler klimavennlig, vinner. Den reelle ressurskostnaden for Norge oppstår fordi ladbare biler foreløpig er dyrere i import enn konvensjonelle bensin- og dieselbiler.

Fram til og med juni 2014 kan merkostnadene knyttet til elbilimport anslås til 2,3 mrd kr. Så mye dyrere har elbilene hittil vært å importere, sammenliknet med konvensjonelle biler. En radikal tilstramming av engangsavgiften, men særlige fordeler for biler med CO 2-utslipp under 50 - 100 gram per km, vil kunne redusere det årlige utslippet fra personbiler i 2050 med 60 - 70 prosent, eller drøyt 4 millioner tonn, sammenliknet med nivået i 2013.

En god del – drøyt 35 prosentpoeng – av denne utslippsreduksjonen vil komme uansett, som følge av de tiltakene en allerede har gjennomført, og som har brakt det typegodkjente utslippet fra nye biler ned med nesten 40 prosent siden 2006.

Sammenliknet med en referansebane der en avvikler de fleste elbilprivilegiene (konkret fergetakstrabatten og fritakene fra bompenger, engangsavgift og moms), og ellers beholder avgiftssatsene som de er, gir tilstrammingsbanen en ytterligere CO2 - utslippsreduksjon i 2050 på ca. 1,8 millioner tonn, eller rundt 42 prosent. Den akkumulerte ressurskostnaden knyttet til denne politikken er under ulike forutsetninger beregnet til mellom 400 og 2 500 kr pr tonn CO 2 , dersom en fører regnskapet fram til 2050.

Elbilpolitikken, slik den er konkretisert i våre beregninger, dvs. som en stadig tilstramming av engangsavgiften, vil gi økte skatteinntekter. Når en tar hensyn til den samfunnsøkonomiske verdi en av dette, og til helsegevinsten ved reduksjon i NOx-utslippet, kan kostnadene ved elbilpolitikken i beste fall snus til langsiktig gevinst.

Den mest avgjørende faktoren for kostnadene ved elbilpolitikken er den framtidige utviklingen i importprisene på ladbare biler, sammenliknet med bensin - og dieselbiler. Kostnadene blir lavere jo raskere prisene på ladbare biler går ned. Det er usikkert hvor raskt og dypt prisene på ladbare biler vil falle. Usikkerheten gjelder derfor også kostnadsanslagene.

Med den karbonprisen – ca. 50 kr pr tonn CO 2 – som for tiden gjelder i EUs kvotehandelssystem, ville en for ca. 2,6 mrd kr kunne kjøpe kvoter tilsvarende hele Norges årlige klimagassutslipp. Beløpet utgjør under en halv promille av Statens pensjonsfond utland, og snaut 1,2 prosent av den antatte årlige (4 prosents) avkastningen i fondet.

I sammenlikning med denne prisen vil praktisk talt ethvert innenlandsk klimatiltak være dyrt. Klimakur-rapporten identifiserte ytterst få klimatiltak med kostnader så lave som 50 kr/tonn. Stortinget har i klimaforliket vedtatt at to tredjedeler av utslippskuttene skal tas hjemme, mens en tredjedel kan dekkes gjennom kjøp av utslippskvoter. Det relevante sammenlikningsgrunnlaget for elbilpolitikken er derfor ikke kvoteprisen, men andre (alternative) innenlandske tiltak .

Spørsmålet er om det finnes andre innenlandske tiltak som reduserer de årlige CO 2 - utslippene med et par millioner tonn, til en kostnad av mindre enn 400 - 2500 kr pr tonn . Dersom svaret på dette er nei, må konklusjonen bli at elbil satsingen er kostnadseffektiv klimapolitikk .

Rapport:
Ressursøkonomisk regnskap for elektrifisering av bilparken. TØI rapport 1350/2014. Forfattere:  Lasse Fridstrøm og Vegard Østli

Lenke til kronikk i Aftenposten

 

 

 

 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

Logo CIENS