Det viser en ny analyse som TØI har gjort på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst. TØI har utredet regionale virkninger for alternative bru- og tunnelkonsepter i konseptvalgutredning (KVU) for kryssing av Oslofjorden. Statens vegvesen har pekt ut tre hovedkonsepter for ny kryssing av Oslofjorden i sitt KVU-arbeid:
Alternativ K2: Hurumforbindelsen
Alternativ K3: Bru Moss-Horten
Alternativ K4: Tunnel Moss-Horten
TØI har i sitt arbeid vurdert de ulike konseptenes potensial for regionforstørring, netto-ringvirkning, og hvordan konkurransen mellom flyplassene Torp og Rygge påvirkes.
Oslofjorden fungerer i dag i praksis som en barriere mellom arbeidsmarkedene på hver side av fjorden. Bygging av ny vei over fjorden gir betydelige økninger både i arbeidspendling og i godstrafikk på tvers av fjorden. Analysene finner at en ny fast forbindelse ved Moss-Horten gir større potensial for regionforstørring og større samlede nytte-effekter enn Hurumforbindelsen. Selv om K3 og K4 kan gi mangedobling av pendlingen mellom Moss og Horten, blir det likevel små endringer i hovedtrekkene i de regionale mønstrene. I dag overskygges interaksjonen mellom de store tettstedene i Østfold, Vestfold og Telemark av Oslos pendlingsomland. I de fleste tettstedene er andelen som pendler til Oslo tettsted like stor eller større enn andelen som pendler til nærmeste store nabotettsted.
En ny fjordkryssing vil gi flypassasjerene større valgfrihet og øke konkurransen mellom flyplassene Torp og Rygge. Den relative konkurranseposisjonen til Rygge vil styrkes, men trolig ikke nok til at det vil bli opprettet levedyktig innenlands-flyruter, ei heller utenlands-knutepunktstrafikk herfra. Torp vil dermed trekke til seg flere innenlandsreisende og flere reisende til knutepunkter utenlands, mens Rygge vil tiltrekke seg flere lavkostpassasjerer til internasjonale destinasjoner. Effektene blir større ved kryssing Moss-Horten, enn ved et nordligere konsept.
