Finansiering og gjennomføring
Prosjektet Logistikk i Norge (LIN) er finansiert av SMARTRANS-programmet i Norges forskningsråd og Vegdirektoratet. Prosjektet startet høsten 2007 og sluttføres høsten 2012. Gjennomføringen av prosjektet støttes av en styrings- og en referansegruppe. Det er planlagt minst en doktorgrad i prosjektet.
Styringsgruppe
Seniorrådgiver Toril Presttun, Vegdirektoratet (leder)
Prorektor Harald Hjelle, Høyskolen i Molde
Business Development Manager Øystein Hop, Solar & Transport, Hydro R&D
Seniorforsker Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt
Programkoordinator Øystein Strandli, Norges forskningsråd
Rådgiver Heidi Christine Lund, NHO Logistikk og transport
Referansegruppe
Daglig leder/prof II Stein Erik Grønland, SITMA AS
Logistikksjef Jan Audun Larsen, Lerum Fabrikker AS
Seniorrådgiver Hans Silborn, Vegdirektoratet
Professor Kent Lumsden, Chalmers universitet
Seniorrådgiver Morten Steen Pedersen Tetraplan
Seniorrådgiver Jarkko Lethinen, VTT
Prosjektleder Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt.
Kontaktperson for prosjektet
Forskningsleder Inger Beate Hovi,
Transportøkonomisk institutt.
Adr.: Gaustadalléen 21, N-0347 Oslo
E-mail: ibh@toi.no
Tlf: +47 2257 3834
Arbeidspakke 1:
Trender i produksjon, konsum, handelsstrukturer og implikasjoner for utviklingen i innenlands langtransport og grensekryssende transporter
Ny produksjonsteknologi, nye handelsstrukturer og tilpasning til nye konsumtrender gjør at eksisterende og tradisjonelle
logistikkløsninger ikke nødvendigvis er de mest effektive. Arbeidspakken vil etablere et kunnskapsgrunnlag for nye markedsmessige konsepter og for å dreie offentlig ressursbruk mot de mest effektive og miljøvennlige løsningene. Kunnskap om nye trender på dette feltet er en forutsetning for at norsk næringsliv skal opprettholde sin konkurranseevne.
Arbeidspakke 2:
Endret handelsmønster, nye logistikkløsninger, virkninger på miljø og sårbarhet i verdikjeden
Endrede handelsmønstre gir behov for ny infrastruktur og logistikkløsninger.
Ny kunnskap om varestrømmer og logistikktrender er viktig både for å utvikle nye transportruter og for å stake ut en fremtidig logistikkpolicy og velge områder som kan bidra til mer effektive og miljøvennlige logistikkløsninger. Det legges derfor opp til å gjennomføre casestudier blant større produsenter og importører for å øke kunnskapsnivået med hensyn til logistikkløsninger og varestrømmer.
Arbeidspakke 3:
Logistikkostnader og effektivitet iNorge sammenlignet med andre land
Benchmarking av logistikkostnader gir bakgrunn for å velge hvilke deler av logistikken det er viktig å satse på, og gir ideer til nye løsninger. Analysene skal vise innfor hvilke områder norsk næringsliv er effektive og ikke fullt så effektive, sammenliknet med andre land, når man tar hensyn til spesielle norske forhold.
Arbeidspakke 4:
Virkninger for transport- og logistikkmarkedet av forskjellige rammebetingelser
I arbeidspakken vil vi analysere hvordan ulike rammebetingelser påvirker aktørene i transport- og logistikkmarkedet. Resultatene skal fokusere på ulikheter mellom Norge og EU-land og gi et beslutningsgrunnlag for hvordan rammebetingelsene kan endres uten at uønskete bieffekter oppstår.
Arbeidspakke 5:
Organisering av innenriks langtransporter og grensekryssende transporter
Arbeidspakken skal gi økt kunnskap om hvordan markedskreftene påvirker organiseringen av transporttilbudet, logistikkløsninger og terminalstruktur. Resultatene skal blant annet gi grunnlag for å prioritere behovet for vegtilknytning til godsterminaler, og øke forståelsen for utvikling av terminalstruktur, arealer til godshåndtering og annen infrastruktur.
Arbeidspakke 6:
Integrerte logistikktjenester i verdikjeder
Næringslivet møter økte krav til effektivitet og lavere priser. Økende fokus på kostnader, har ført til tettere bånd mellom leverandører og kunder i hele verdikjeder. Arbeidspakken skal bidra til generell kunnskap om nytten av integrerte verdikjeder, eksempler på ”best practice”, hvordan verdikjede¬løsninger er implementert i bedrifter og bransjer og hvilke infrastrukturbehov dette gir.
Arbeidspakke 7:
Ny teknologi
Gjennom eksempler på effektiv bruk av IKT løsninger i transport og logistikk skal denne arbeidspakken bidra til forståelse av hvordan potensielle nytteeffekter av IKT kan bli tatt ut i praksis. Slike eksempler vil gi raskere implementering av IKT og dermed økt effektivitet for næringslivet. Løsninger som gir bedre utnyttelse av transportmidlene vil også kunne gi miljøgevinster.
Arbeidspakke 8:
Verdikjeder, kritiske faktorer og fremtidige transport- og logistikkløsninger
Arbeidspakken er en syntese av funnene i de øvrige arbeidspakkene. Den genererte kunnskapen brukes til å se på framtidens logistikkløsninger og hvilke krav dette setter til infrastrukturen. Funnene skal gi grunnlag for bedre strategisk planlegging både i offentlig og privat sektor.
