Økokjøring – veien til lavere forbruk?

Med økokjøring mener vi å kjøre på en måte som gjør forbruket av drivstoff og dermed utslippene så lave som mulig.  Lavere forbruk vil også redusere drivstoffkostnadene. 

Noen faktorer som påvirker drivstofforbruket kan sjåføren bestemme, for eksempel hvor raskt man vil akselerere, mens andre ting som fartsgrense er ytre betingelser. Totalt forbruk er også avhengig av biltype; en større og tyngre bil bruker mer enn en liten bil.

Er effektiv drivstoffbruk noe folk allerede er bevisste på? Hvor stor endring i kjøreatferd er mulig, og i hvilken grad kan råd om økokjøring bidra til at sjåfører endrer sin adferd? Dette er noen av de problemstillingene vi adresserer i Transfeed. 

Sjåfører som har fått installert en kjøremonitor i bilen sin vil få beregnet en økokjørings-score som de vil ha mulighet til å forbedre ved å følge et par tips om hvordan de kan endre sin kjøring. Scoren er kun basert på data fra deres egen bil og endring vil alltid være sammenlignet med deres egen bilbruk. De konkurrer altså kun mot seg selv.

Scoren er basert på en velkjent metode fra faget produktivitets- og effektivitetsanalyse, nemlig estimatoren Data Envelopment Analysis (DEA). Denne lar oss beregne et måletall mellom 0 og 1, hvor 1 innebærer beste praksis mens tall lavere enn 1 synliggjør et potensiale for mer øko-vennlig kjøring. For å se utvikling over tid sammenliknes effektivitet målt på ulike tidspunkt. 

Øko-kjøringsscoren som er utviklet i Transfeed er basert på utvalgte variabler som er kjent for å påvirke drivstofforbruket og som sjåførene har mulighet til å påvirke, uavhengig av biltype og drivstoff. Disse er gjennomsnitt av positiv akselerasjon, observasjoner over fartsgrensa, og standardavviket av farten (et mål på hvor jevn fart det har vært på turen). Jo lavere verdier man har på disse variablene per tur, desto høyere blir øko-kjøringsscoren. Men omfanget av variablene vil naturligvis avhenge av både hvor lenge og hvor man kjører (f.eks. i byen eller på landeveien). Scoren ser derfor på minste mulige omfang av variablene, gitt kjørelengde og skiltet hastighet. Forholdet mellom faktisk mengde av variablene og minste mulige mengde (såkalt beste praksis) kalles effektivitet. Det er dette forholdet øko-kjøringsscoren viser.

Vi anvender DEA til å beregne beste praksis og kjøreeffektivitet. Figuren under illustrerer hvordan dette gjøres basert på data om kjørelengder og omfanget av kraftig akselerasjon per tur[1]. Den sammenlikner 3 turer (A-C). Norm for beste praksis er en front – her bestående av linjesegmentet som binder turene A og C sammen, den vertikale linjen fra A og den horisontale linjen fra C – som alle enhetene sammenliknes mot.

Figur: Beregning av beste praksis og måling av effektivitet

Avstanden fra et punkt og til fronten er vårt mål på effektiv øko-kjøring. Vi ser av figuren at A og C ikke kan redusere omfanget av akselerasjon, gitt disse turenes kjørelengder. A og C får dermed en kjøreeffektivitet lik 1. Tur B ligger derimot innenfor fronten. Avstanden til fronten – vist ved hjelp av en pil – er det kjøreeffektivitet gjenspeiler. Jo lenger avstand, dess lavere blir kjøreeffektivitet (sammenliknet med 1, som er beste praksis).

Vi måler effektivitet som beskrevet over for hver tur i hver periode. For å vise om sjåføren blir mer effektiv over tid sammenlikner vi effektivitet målt på flere ulike tidspunkt i noe som på fagspråket kalles Malmquist-indeksen. Denne gir oss et måletall i hver periode som er i) negativ om sjåføren er mindre effektiv enn tidligere, ii) 0 hvis sjåføren er like effektiv som tidligere eller iii) positiv dersom sjåføren er mer effektiv enn tidligere. Dette måletallet blir økokjøringsscoren, og man får poeng for positiv score.

For å forbedre scoren og oppnå flere poeng må man derfor: Hold fartsgrensa, hold jevn fart og akselerer forsiktig.

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger