Forfattere: | Inger Beate Hovi, Tonje Lysø, Anne Madslien, Hedda Strømstad |
Rapportnr: | 1982/2023 |
ISBN (elektronisk versjon): | 978-82-480-2045-5 |
Språk: | Norwegian |
Vedlegg | Sammendrag, pdf Hele rapporten, pdf Summary, pdf |
I foreliggende rapport har vi forsøkt å kvantifisere ekstern gevinstrealisering ved digitaliseringen av veglister. Basert på endringer i vegnettet i perioden 2019-2022 har vi analysert hvordan endringer i bruksklasse påvirker kjøretøy¬størrelse, rutevalg og transportkostnader. Analysen skiller mellom tre (fire) bruksklasser etter tillatt kjøretøylengde; 1) Singel lastebil, 2) Vogntog (lastebil/ trekkvogn med tilhenger), 3) Modulvogntog for de varer dette er et alternativ for, og 4) Tømmerbil med langhenger. Analyser foretatt i Nasjonal godsmodell viser økt transportarbeid på veg med 3,3%, som hovedsakelig kommer av overført trafikk fra jernbanetransport, mens trafikkarbeidet reduseres med 2,8%. Dette indikerer en effektivisering av transporten, som mer enn oppveier overføringen fra jernbane til vegtransport. Endringene i bruksklasser i perioden 2019 til 2022 har muliggjort en reduksjon i transportkostnader på ca 1,7 milliarder kroner i sum. Majoriteten av endringene skjer i april 2021, da riksveiene i tømmerveinettet ble åpnet for modulvogntog. En digitalisering av veglistene vil forsere innfasingen av bruksendringene med tre måneder i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig bruttonytte, per veglisteversjon, er beregnet til 28 millioner kroner, eller 56 millioner kroner per år.