Du er her

  • > Dokumenter
  • > Noen rammebetingelser for lokal kollektivtransport

Noen rammebetingelser for lokal kollektivtransport

I desember 2006 utarbeidet Edvin Frøysadal ved TØI et arbeidsdokument om rammebetingelser for lokal kollektivtransport. Her har han sammenstilt informasjon om driftsbetingelser og utviklingen av disse. Arbeidet ble utført for Nettbuss.

 

Spesielt interesserte finner arbeidsdokumentet her.

 

Sammendrag

For NETTBUSS ved markedsdirektør John Emil Myhre har TØI sammenstilt en del informasjon rundt driftsbetingelsene for kollektivtransporten og utvikling av disse.

Utgangspunktet var ønsket om oppdatering av tabell 2.3 i TØI-rapport 752/2004, Kollektivtransportens økonomiske rammebetingelser og utviklingstrekk, så langt som mulig. For fylker med de største byområdene i landet (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) gir denne tabellen opplysninger om andel skoleskyss (målt i antall vognkilometer), byområdets andel (%) av befolkningen i fylket og tilskudd til lokal kollektivtransport med buss regnet pr. innbygger i fylket i år 2002. Vår oppdatering gjelder de etterfølgende årene fram til og med 2005.

I tillegg til de nevnte seks byområder/fylker har vi sammenstilt tilsvarende opplysninger for de ti største byområdene og "deres fylker" samt for alle fylkene. Andel innbyggere i tettsteder er tatt med for alle fylkene. Videre er følgende oversikter utarbeidet:

  • Myndighetenes årlige tilskudd til kollektivtransport med buss i de ulike fylkene (regnet pr. innbygger) for tidsserien 2001-2005 (for Oslo inngår også trikk og T-bane)
  • Totalt tilskudd til kollektivtransport, dvs. inkludert båter/hurtigbåter for samme periode
  • Andel tilskudd til kollektivtransport med buss, båt og tog i Norge av det totale statsbudsjettet for tidsserien 1980-1985-1990-1995-2000-2005

Et ønske om at "opplysningene for Norge burde suppleres med tilsvarende opplysninger for f.eks. Göteborg, Stockholm, Helsinki, København og London", er allerede bra dekket gjennom TØI-rapport 647/2003 Kollektivtransporten i Oslo/Akershus i 1995 sammenlignet med 42 utenlandske byer. Dette er derfor ikke fulgt opp noe mer her.

Indirekte tilskudd (subsidier) til kollektivtransporten har ikke vært et spesielt tema i dette arbeidet.

Resultater

Tabell S.1 gir et konsentrat av de viktigste resultatene:

  • For hvert år 2001-05 og for hvert fylke viser den tilskuddene, regnet pr. innbygger, til henholdsvis buss og lokal kollektivtransport totalt. Unntakene er Akershus og Oslo der tall for buss ikke er skilt ut.
  • Skoleskyssens andel av totalt trafikkarbeid (vognkilometer) i rutekjøring med buss og andel av fylkets befolkning bosatt i et stort, sammenhengende byområde henholdsvis i tettsteder gis bare for 2005, da andelene gjennom­gående har endret seg lite eller har vært konstante i den perioden vi har studert.

Rammebetingelser for lokal kollektivtransport

Tabell S.1: Myndighetenes tilskudd til buss og kollektivtransport totalt (buss + båt/hurtigbåt + ev.trikk/T-bane) regnet pr. innbygger i perioden 2001-2005 (løpende priser) samt andel skoletransport og andel av fylkets befolkning bosatt henholdsvis i et stort, sammenhengende byområde og i tettsteder i 2005

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2001

 

2002

 

2003

 

2004

 

 

 

2005

 

 

 

Tilsk. pr. innb. (kr)

Tilsk. pr. innb. (kr)

Tilsk. pr. innb. (kr)

Tilsk. pr. innb. (kr)

Tilsk. pr. innb. (kr)

Andel

Andel

Andel

 

 

Koll.trsp.

 

Koll.trsp.

 

Koll.trsp.

 

Koll.trsp.

 

Koll.trsp.

skole

folk

folk i

Fylke

Buss

totalt

Buss

totalt

Buss

totalt

Buss

totalt

Buss

totalt

 

i by

tettsted

Østfold

279

288

406

415

426

435

780

789

772

782

 

46

83

Akershus *

 

779

 

778

 

835

 

759

 

782

18

 

88

Oslo *

 

1 232

 

1 446

 

1 591

 

1 450

 

1 700

 

100

100

Hedmark

572

572

584

584

722

722

660

660

839

839

 

 

54

Oppland

1 074

1 074

1 109

1 109

1 170

1 170

1 183

1 183

1 237

1 237

67

 

55

Buskerud

519

519

573

573

640

640

675

675

649

649

 

41

78

Vestfold

237

239

245

248

256

259

262

264

259

261

11

26

84

Telemark

448

498

491

543

546

598

398

451

551

619

 

61

75

Aust-Agder

 

565

596

629

604

632

623

649

635

660

 

 

68

Vest-Agder

768

794

784

814

764

794

746

778

740

773

41

64

79

Rogaland

417

642

428

428

534

534

556

556

575

927

 

51

85

Hordaland

586

 

643

743

622

728

549

 

570

671

 

57

78

Sogn & Fjord

1 132

1 756

1 178

1 788

1 198

1 848

1 244

1 886

1 246

1 942

47

 

55

Møre & Roms

554

678

537

669

567

717

557

712

596

752

 

 

67

Sør-Tr.lag

410

513

413

517

427

537

562

673

610

733

 

60

76

Nord-Tr.lag

686

800

685

806

689

828

690

830

734

886

62

 

56

Nordland

750

1 343

828

1 557

839

1 610

866

1 627

853

1 669

 

 

68

Troms

847

1 144

846

1 008

921

1 137

919

1 111

1 018

1 258

 

41

65

Finnmark

692

1 949

658

690

862

893

796

1 877

877

1 875

33

 

73

* Tilskuddene omfatter alle driftsarter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forklaringer:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilskudd pr. innbygger (kr) = tilskudd til lokal kollektivtransport regnet pr. innbygger i fylket (løpende priser). 

 

 

 

 

Andel skole = skoleskyssens andel (%) av totalt trafikkarbeid (vognkilometer) i rutekjøring med buss i fylket.

 

 

 

 

Andel folk i by = andel (%) av fylkets befolkning som bor i et stort, sammenhengende byområde (se definisjon).

 

 

 

 

Andel folk i tettsted = andel (%) av fylkets befolkning som bor i tettsteder (se definisjon).

 

 

 

 

 

 

 


Høyest totalt tilskudd har Sogn og Fjordane, Finnmark, Nordland, Oslo, Troms og Oppland, alle med over 1 000 kroner pr. innbygger pr. år. Finnmark har et noe svingende tilskuddsbilde, som trolig skyldes feil i datagrunnlaget. Ikke uventet er tilskuddene i Vestfold klart lavest, med under 300 kroner pr. innbygger pr. år. Ser vi på ytterpunktene, er totaltilskuddet pr. innbygger over sju ganger så høyt i Sogn og Fjordane som i Vestfold. Nærmest Vestfold kommer Telemark, men her er det mange fylker på omtrent samme nivå.

Tilskuddene til busstransport, regnet pr. innbygger, dominerer i de flest fylkene. Båttransport har særlig høye tilskudd i Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane. Vi tar forbehold om kvaliteten på tallene for Finnmark når de spesifiseres på drifts­arter. (Ferge inngår ikke i båttransport.)

Av markerte sprang i tilskuddene, nevnes Østfold. Her økte tilskuddene med ca. 350 kroner pr. innbygger fra 2003 til 2004 (totalt nesten 100 mill. kroner). Fyl­keskommunens forklaring er at dette skyldtes at de gikk over fra netto- til brutto­kontrakter i sine avtaler med operatørene i det aktuelle tidsrommet.

Den andel som totalt tilskudd til kollektivtransport med buss, båt og tog utgjør av samlet statsbudsjett, viser i hovedsak en fallende trend de siste 25 årene. Andelen var høyest på 1980-tallet, med 1,6 %. Lavest var den i 1995 med 0,9 %, og fra 2000 har den vært 1,1 %.

Framstillingen skjuler at de absolutte tilskuddene til kollektivtransport har steget kraftig de ti siste årene, og at de i denne perioden har utgjort en økende prosent­andel av SDs budsjett (ca. 30 % i 2005). På den annen side har SDs budsjett helt fra 1980 utgjort en fallende prosentandel av statsbudsjettet (11,3 % i 1980 og 3,4 % i 2005).

 

Problemstillinger å følge opp

Vår enkle analyse har igjen bekreftet at det innenfor kollektivtransporten er stort behov for avklaring av datagrunnlag/sammenliknbarheten av data. Mulig initiativ er å arrangere et seminar i regi av Kollektivtransportforum; Kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av kollektivtransporten - har vi gode nok data?

Forklaringer på variasjon i tilskuddsnivå pr. innbygger i de ulike fylkene, er et annet tema som det vil være interessant å belyse nærmere.

Forklaringer på endring i tilskuddsnivå over tid, er et tredje tema som det er av interesse å se nærmere på.

 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger