Trafikksikkerhetseffekter av tiltak mot viltulykker

Tiltak mot viltulykker omfatter vegtiltak som har som formål å endre bilistenes eller dyrenes atferd, kjøretøytiltak, samt tiltak knyttet til skog og viltforvaltning. Blant vegtiltakene har vilttette gjerder med tilrettelagte krysningsmulighetene vist seg å være mest effektive, forutsatt at gjerdene er tilstrekkelig lange og at krysningsmulighetene er utformet slik at de blir tatt i bruk av viltet. For fareskilt er det ikke funnet noen ulykkesreduserende effekt, men variable skilt kan redusere antall viltpåkjørsler. Slike skilt aktiviseres kun når det er vilt ved vegen, og effekten forutsetter at bilistene opplever informasjonen som troverdig. Nedsatt fartsgrense og vegbelysning kan redusere antall påkjørsler, men resultatene fra empiriske studier spriker. Tiltak som skal endre dyrenes atferd (f.eks. viltspeil, lyd- og lyssignaler) har ikke vist seg å ha noen (langvarig) effekt. Forbedringer av bilenes passive sikkerhet kan redusere skadegraden i viltulykker. Viltvarsling som aktivt sikkerhetstiltak i kjøretøy kan teoretisk redusere risikoen for viltpåkjørsler, men dette er ikke empirisk dokumentert. Fjerning av vegetasjon ved vegkanten kan redusere antall påkjørsler, men resultatene fra empiriske studier spriker. Jakt og fôring kan henholdsvis redusere viltbestanden og holde viltet borte fra vegene og dermed redusere antall påkjørsler.