Forfattere: | Inger Beate Hovi, Daniel Ruben Pinchasik, Bo Dong, Hedda Strømstad, Øyvind Lothe Brunstad |
Rapportnr: | 1959/2023 |
ISBN (elektronisk versjon): | 978-82-480-1405-8 |
Språk: | Norwegian |
Vedlegg | Sammendrag, pdf Hele rapporten, pdf Summary, pdf |
Etter pilotfasen i 2021 dekker nå PostNord sitt nettverk av pakkeautomater mange deler av landet, hovedsakelig i byer og på lokasjoner ved butikker og borettslag/sameier. Befolkningsdekningen til automatene varierer, er best i Oslo, dårligst i Nord-Norge. Kundene henter nå pakkene noe raskere enn under piloten. Hentemønsteret varierer med lokasjonstype og geografi, bl.a. drevet av leveringstidspunkt og når det er naturlig å besøke en gitt lokasjon. Også leveringstid er redusert siden piloten, både pr lokasjon og pr kolli. Våre funn tyder på et fortsatt effektiviseringspotensial, ettersom antall pakker som leveres pr lokasjon fortsatt er begrenset. Også skalafordeler i andre leveringsledd kan trolig utnyttes bedre. Økt bruk av pakkeautomater som alternativ til hjemleveringer har et potensial for redusert trafikk, miljøutslipp og andre eksterne skadekostnader for samfunnet - medregnet mottakernes henteturer. Også etter elektrifisering av distribusjonsleddet vil økt bruk av pakkeautomater som alternativ til hjemlevering være samfunnsøkonomisk lønnsomt.