Forfattere: | Astrid Helene Amundsen, Kjell Vegard Weyde, Ronny Klæboe, Norun Hjertager Krog, Gunn Marit Aasvang |
Rapportnr: | 1969/2023 |
ISBN (elektronisk versjon): | 978-82-480-2031-8 |
Språk: | Norwegian |
Vedlegg | Sammendrag, pdf Hele rapporten, pdf Summary, pdf |
I Norge er det rundt 300 000 hørselshemmede. Andelen med hørselsproblemer øker med alderen, blant personer over 70 år har 10‑12 % en hørselsnedsettelse. I spørreundersøkelsen blant en gruppe hørselshemmede oppgav nesten 50% av respondentene at de «alltid/ ofte» hadde problemer med å få med seg hva som ble sagt når kjøkkenvifte /oppvaskmaskin var på. Åpne kjøkkenløsninger blir mer vanlig, noe som kan føre til økt bakgrunnsstøy. Bakgrunnsstøy er et av flere forhold som er med på å redusere taleforståelsen i boliger. Det er derfor viktig at de akustiske forholdene i boligen er tilpasset beboernes behov, og er universelt utformet slik at de også tilfredsstiller behovene personer med hørselsproblemer har til lydkvalitet. Det kan være behov for å innføre krav til etterklangstid i boliger, slik det er for flere andre bygningstyper. Tekniske hjelpemidler kan redusere problemene noe, men det kan også være aktuelt å utbedre romakustikken med fysiske utbedringer. Dette kan være lydabsorberende plater i tak/vegger/gulv, lydisolerte dører, men også bruk av gulvtepper, myke møbler m.m.