Forfattere: | Christian Steinsland, Vegard Østli, Lasse Fridstrøm |
Rapportnr: | 1463/2016 |
ISBN (elektronisk versjon): | 978-82-480-1692-2 |
Språk: | English |
Vedlegg | Sammendrag Full report Summary |
Bilavgiftenes fordelingsvirkninger er studert ved hjelp av etterspørselsmodeller for korte, henholdsvis lange reiser i Norge og ved hjelp av en hierarkisk logit-modell for bilkjøp. Reiseutgiftsfradraget ved skattelikningen utjevner inntekt og velferd mellom lavinntekts- og høyinntektsområder. Å fjerne fradraget bidrar til større ulikhet. Også drivstoffavgiftene virker ulikhetsskjerpende, men den regressive virkningen er ikke fullt så sterk som om reiseutgiftene ikke kunne føres til fradrag. Bompenger og fergetakster gir ulike utslag i ulike deler av landet, men disse er i liten grad inntektsrelatert. Menn rammes hardere av reiseutgiftsendringer enn kvinner, og personer mellom 25 og 60 år rammes mer enn de yngre eller eldre. Det er forholdsvis liten forskjell mellom hushold av ulik størrelse eller sammensetning. Engangsavgiften for personbiler virker i hovedsak progressivt, ved at avgiften er høyest for de dyreste bilene, også relativt. Avgiftsfritakene for elbiler har gitt betydelige prisfordeler for kjøpere av enkelte dyre modeller. Men den viktigste fordelingsvirkningen er trolig at kjøperne har fått et større utvalg av biler i de lavere prisklasser.