Samfunnsanalyse av alternative scenarier for Bergensbanen

Bergensbanen binder sammen landets to største befolkningskonsentrasjoner. Persontogtilbudet på banen har vært tilnærmet uendret i mange år når det gjelder både frekvens og reisetid. Her har vi sett på befolkningsutvikling og pendlingsmønster for byer og tettsteder knyttet til banen. Prognosene viser størst befolkningsvekst i endene av banen, mens trenden gir en tilbakegang i antall bosatte i kommunene midtveis på strekningen. I ytterendene er banen av stor betydning som transportåre for pendlere. Bergensbanen er en etablert turistbane, både som tilførselstransport for reiselivsdestinasjoner knyttet til banen og som reisemål i seg selv, ofte kombinert med Flåmsbana. Vi har sett på tre alternative scenarier for å vurdere hva endringer i togtilbudet kan bety for områder knyttet til banen. Antall togreiser beregnes å kunne øke med mellom 30 og 85 prosent på utvalgte snitt når total reisetid reduseres med om lag to timer. Størst effekt oppnås ved Hønefoss, som med Ringeriksbanen vil kunne oppnå en halvtimes reisetid fra Hønefoss og inn til Oslo sentrum. Også Finse og Hallingdal får en vekst på over 40 prosent. Med innføring av et svært raskt togtilbud vil veksten kunne være fra 90 til 160 prosent. Imidlertid innebærer dette at toget stopper på færre stasjoner og gir uendret frekvens for de fleste mellomliggende stasjonene. Bortfall av fjerntogtilbudet på Bergensbanen vil ha stor negativ betydning for reiselivet langs banen, som er betydelige markeder i norsk målestokk. I disse beregningene ser vi kun en liten endring på biltrafikken på strekningen som følge av endringen i togtilbudet. Årsaken til dette er at vegtrafikken dominerer transportbildet.