Forfattere: | Ingunn Stangeby, Bård Norheim |
Rapportnr: | 1150/1999 |
Språk: | Norwegian |
Vedlegg | Sammendrag |
I perioden 1985-98 har antall reiser som bilfører økt med rundt 30 prosent, samtidig har antall turer til fots og som bilpassasjer blitt redusert med rundt 20 prosent hver. Kollektivturene har hatt en nedgang på rundt 10 prosent, mens sykkelturene er redusert med 5 prosent.
Det er i hovedsak er to forhold som har bidratt sterkt til endringene i transportmiddelbruk i perioden 1985-98:
1. Veksten i bilhold og førerkort var den viktigste drivkraften bak endringene i transportmiddelbruk fram til 1992. På 1990-tallet spiller disse faktorene en langt mindre rolle for endringene i transportmiddelbruken.
2. Transportmønsteret er under endring, både når det gjelder antall reiser, lengde og formål. Dette førte til økt transportaktivitet fram til 1992, men til en klar nedgang etter 1992 for de fleste transportformer.
Disse faktorene bidrar til å forklare ca 2/3 av den økte bilbruken fra 1985 til 1998. Samtidig bidrar de samme faktorene til å forklare ca halvparten av nedgangen i antall bilpassasjerer og gangturer.