The Ambitious and the Ambivalent: Sweden’s and Norway’s Attitudes Towards Domestic New Renewable Energy Sources

Denne studien undersøker hvorfor Norge og Sverige i perioden fra 1960 til 2015 utviklet sin produksjon av ulike typer fornybar energi på svært ulik måte. Resultatene viser at både politiske beslutninger og offentlige virkemidler har hatt stor innflytelse på hvilke typer fornybar energiproduksjon som er blitt bygget ut, når og hvordan. Sverige, som har manglet tilgang til å bygge ut ny billig vannkraft etter 1970, har generelt implementert mer ambisiøse og omfattende policyer, som har ført til mye høyere produksjon av alle typer ny fornybar energi av enn i Norge. Ulikheter kan forklares av forskjeller i: naturressurstilgang, langvarig satsning på forskning og innovasjon, kombinert med virkemidler som skaper markeder for slik produksjon og forutsigbar policy. Økt produksjon av ny fornybar energi har økt energisikkerheten og stabilisert energisystemene i begge land. Inntil 2015 førte det felles grønne elsertifikatmarkedet først og fremst til økt produksjon fra kostnadskonkurrerende eller nesten kostnadskonkurrerende teknologier: småskala vannkraft i Norge og biokraft og vindkraft i Sverige