Du er her

35 tiltak for å få flere til å reise kollektivt, gå og sykle

Norske myndigheter ønsker å få flere til å gå, sykle og bruke kollektivtrafikk i byene fremfor bil.  En ny rapport fra TØI skisserer utfordringer, muligheter og 35 tiltak i det videre arbeidet.

For å lykkes med dette er det viktig å forbedre samspillet mellom sykkel og kollektivtrafikk slik at dette blir en samlet pakke som er konkurransedyktig i forhold til bilen.

Rapporten har identifisert 15 grupper av utfordringer i forhold til å kunne forbedre forholdene for kollektivtrafikk og sykkel samtidig, og 18 grupper av muligheter som kan medvirke til å minimere disse utfordringene. Mulighetene er konkretisert i 35 tiltak eller tiltakstyper rettet mot infrastruktur, trafikant, kjøretøy eller planleggingsmyndighet.

Å få flere til å velge de miljøvennlige transportformene fremfor bilen utgjør i seg selv en markant utfordring. Utfordringen kompliseres av at de miljøvennlige transportformene langt fra er en homogen gruppe. De tre gruppene ”kjemper” dermed ikke bare mot bilen, men også innbyrdes mot hverandre om plassen i gatearealet.

15 utfordringer:

  • Befolkningsvekst: Det forventes vesentlig befolkningsvekst i de støtte byene, noe som vil gi tettere og/eller større byområder. Dette betyr at det vil bli mindre plass til trafikkformål og lengre reiseavstand.
  • Liten plass i byen: Bygater brukes av mange transportformer og har mange byfunksjoner samtidig med at det er begrenset med plass og sjeldent plass til utvidelse av gatearealet. Det er derfor lite plass til hver gruppe/funksjon.
  • Manglende kapasitet: Kollektivtrafikkens kapasitet er for flere ruter og tidspunkter nådd, og mange sykkelanlegg er ikke dimensjonert for ønsket vekst. Det er derfor behov for kapasitetsøkning for å ta denne ønskede veksten.
  • Målkonflikter: Det er flere potensielle konflikter mellom ulike mål og tiltak. Nullvisjonen og målet om at ny trafikk skal tas med de miljøvennlige transportformene kan avhengig av konkret løsning være en potensiell konflikt.
  • De godes kamp: Kollektivtrafikk, sykkel og gange regnes alle som miljøvennlige, noe som gjør det vanskelig å prioritere mellom disse når det er begrenset med gateareal.
  • Flere gående: Flere gående vil øke behovet for mer fortau og øke presset på gatearealet. Det betyr at mer areal må inndras og at de syklende i mindre grad kan bruke fortauet som nå, og derfor også i større grad trenger egne arealer.
  • Samme mål, ruter og tider: Reisende med kollektivtrafikk og sykkel har ofte samme mål, rute og reisetider, og det er derfor vanskelig å prioritere mellom disse.
  • Ulike karakteristika: Sykkel og buss/trikk utgjør ytterpunktene mht. fart, størrelse/vekt, manøvreringsdyktighet og synlighet/sikt og det kan derfor være utfordrende å blande disse to trafikantgruppene på samme gateareal.
  • Trikk: Trikk, trikkeskinner, trikkestopp og dårlig vedlikeholdt dekke utgjør en utfordring for de syklendes trygghet, sikkerhet, fremkommelighet og komfort.
  • Ulike syklisttyper: De syklende omfatter mange ulike typer med ulike preferanser i forhold til samspillet med kollektivtrafikken og det er derfor vanskelig å lage løsninger som er gode for alle de syklende.
  • Utfordrende stedstyper: Ved samspill mellom buss/trikk og sykkel er kryss og holdeplass særlig utfordrende for de syklendes sikkerhet og fremkommelighet, mens blanding på strekninger kan gi økt utrygghetsfølelse.
  • Separate veiledninger og inspeksjoner: Separate veiledninger og inspeksjoner fordrer ikke alltid planlegging og etablering av helhetlige løsninger som er gode for alle.
  • Krevende planprosesser og langsom utbygging: Tidskrevende prosser betyr at det går lang tid før gode tiltak, som kan forbedre samspillet, blir implementert og får effekt.
  • Dårlig drift og vedlikehold: Gode løsninger mister sin potensielt gode effekt dersom de ikke blir vedlikeholdt, dette kan bl.a. gi mindre plass i gatearealet.
  • Atferd, hensyn og regeletterlevelse: Syklister og fører av buss/trikk er ikke alltid hensynsfulle, forutsigbare og klar over hvilke problemer de kan gi hverandre.


18 muligheter:

  • Trafikkvekst gir nye muligheter: Mer kollektiv- og sykkeltrafikk gjør det mulig å tenke nytt, idet dyre anlegg i større grad kan bli lønnsomme, hvis de brukes av mange.
  • ITS og teknologiske tiltak: ITS (Intelligente transportsystemer) og andre innovative tiltak har stort potensial til å medvirke til å løse flere av utfordringene.
  • Konkurransedyktig samlet pakke: Ved å utnytte fordelene ved både buss, trikk og sykkel der de hver for seg har sine fortrinn, kan man få en samlet pakke som er konkurransedyktig i forhold til bilen på reisen fra dør til dør.
  • Styrket samspill: Styrket samspill mellom buss, trikk og sykkel kan oppnås via bedre innfartsparkering for sykkel, informasjon og reiseplanlegger for kombinasjonsreiser samt mulighet for å ta med sykkel på buss/trikk.
  • Likt fartsnivå: Ved lav fartsgrense, mye trafikk og gateutforming og -regulering som legger opp til lav fart, vil buss/trikk samt sykkel kunne ha samme fartsnivå. Det kan derfor være aktuelt å blande disse fremfor å blande syklende og gående.
  • Effektiv bruk av gatearealet: Bruk av gateareal kan optimeres ved å ha gode trafikktellinger og benytte adaptive signalreguleringer tilpasset trafikken.
  • Fleksibelt/dynamisk bruk av gatearealet: Mer dynamisk/fleksibelt bruk av gatearealet der utforming og oppmerking optimeres i henhold til faktisk trafikk. Det omfatter fleksibel oppmerking, virtuell bussperrong og sykkelfelt, reversible kjørefelt og justering av gatebruken i henhold til trafikkens tidsmessige rytme.
  • Vertikal separasjon: Anlegg av mer infrastruktur ved å bygge i høyden fremfor i bredden. Det omfatter opphøyd kollektivgate, sykkelveg samt kombinert kollektiv- og sykkelgate. Den forventede trafikkveksten åpner mulighet for slike løsninger.
  • Integrasjon i gatearealet: Bevisst blanding av flere trafikantgrupper fremfor separasjon. Det omfatter sykkeloppmerking i kjørefelt med blandet trafikk (delt felt), sykling i kollektivfelt, buss-, sykkel- og gågater, shared space og tiltak som minimerer trikk og trikkeskinnenes ulemper for de syklende i blandet trafikk.
  • Gode kryssløsninger: Mer bruk av gode løsninger for de syklende som tilbaketrukket stopplinje, sykkelboks, farget oppmerking og midtstilt sykkelfelt, implementering av ITS sikkerhetstiltak som varsling til syklist eller sjåfør, samt videreutvikling av fremkommelighetstiltak for buss/trikk til å også å omfatte de syklende.
  • Holdeplass: Minimering av konflikter rundt busstopp mellom syklende og buss/busspassasjerer ved å ha midtstilt kollektivfelt/busstopp eller kollektivfelt og sykkelfelt/veg på hver side av gaten.
  • ITS-baserte sikkerhetstiltak i kjøretøy: Tiltak som reduserer risikoen for ulykker som blindsonevarsling og kamera, varsling til syklende via lyd, samt automatisk fartstilpasning som tilpasser farten til fartsgrense og trafikksituasjon.
  • Alternativ form for sykkel og sykkelinfrastruktur: Helt ny form for sykkel og sykkelinfrastruktur fullstendig atskilt fra annen trafikk.
  • Felles veiledninger for tilrettelegging: Felles veiledning for tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel, gående og andre trafikantgrupper i by som supplement til nåværende veiledninger for hver trafikantgruppe.
  • Helhetlig inspeksjon av gatearealer: Utvikling og bruk av system for helhetlig inspeksjon av bygater som supplement til separate inspeksjoner.
  • Mer effektiv utbygging og planlegging: Økt hastighet på planlegging og bygging av anlegg for de syklende og kollektivtrafikken.
  • Bedre drift og vedlikehold: Bedre drift og vedlikehold av gatearealer for de syklende og kollektivtrafikken hele året slik man utnytter det eksisterende gatearealet bedre.
  • Kurs, informasjon og kontroll: Informasjons- og kontrolltiltak rettet mot syklende og sjåfører/fører med henblikk på å øke hensynet til hverandre, øke kjennskapen til reglene og øke kunnskapen om hvilke betydning egen atferd har for andre.
     

35 ulike tiltak

Rapporten har identifisert 35 ulike tiltak som kan det kan være aktuelt å sette i verk for å forbedre samspillet mellom kollektivtrafikken og de syklende, og som kan være aktuelle for videre utredning. Tiltakene kan deles inn i disse sju hovedgruppene:

  • Oppmerkingstiltak i kryss for sykkel
  • Fysiske fremkommelighetstiltak i kryss for kollektivtrafikk og sykkel
  • Signalprogrammer og ITS tiltak i kryss
  • Shared space
  • Alternative former for sidestilt buss- og trikkestopp
  • Alternativ oppmerking og utforming av strekninger
  • Tiltak som forbedrer kombinasjonen av sykkel og trikk i samme gateareal.

I rapporten finner du nærmere omtale av alle tiltakene.

Lokale myndigheter har ikke alene ressurser til å foreta utvikling, demonstrasjon og evaluering av alle disse tiltakene. Her er det avgjørende at flere lokale myndigheter fra flere ulike byer, samt nasjonale myndigheter, også tar ansvar for utredninger for utvalgte tiltak.

Rapport:
Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk. Utfordringer, muligheter og tiltak. TØI rapport 1280/2013. Forfatter: Michael W. J. Sørensen

 

 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger