Årets første seminar i Forum for byutvikling og bytransport ble avholdt 10. mars 2021, heldigitalt. Fortetting og transformasjon i og ved sentrum er en viktig del av strategien for å utvikle mer klimavennlige, attraktive og levende byer, både store og små. Samtidig er sentrum ofte det mest komplekse området i en by, og det kan oppstå konflikter knyttet til planlegging og utbygging her. Det gjelder blant annet konflikter mellom bevaring og utbygging. Bevaringsverdige bygg og miljøer kan være til hinder for utvikling fornying. Samtidig kan bevaringsverdige bygg og miljøer ofte bidra positivt til sentrums attraktivitet, i tillegg til å ha verdi i seg selv. Resultater fra en spørreundersøkelse til plansjefer og sentrumsforeninger i norske byområder illustrerer problemstillingen godt. En relativt høy andel svarte at bevaring og vern er til hinder for utvikling av sentrum som handleområde, samtidig som nesten alle svarte at historiske verdier er en styrke for sentrum som handleområde (Tennøy, m.fl. 2014). Dette kom også frem i intervjuer som ble gjort i samme prosjekt. Mange planleggere strever med disse problemstillingene, både i sentrumsplaner og i reguleringsplaner. Nylige endringer i myndighetsfordeling knyttet til bevaring kan påvirke situasjonen. I seminaret belyste vi ulike sider ved problemstillingen og avdekket viktige kunnskapsbehov.
Det var stor interesse for temaet, med 270 påmeldte til seminaret og mer enn 170 til stede samtidig. Tre dyktige innledere belyste temaet fra ulike sider. Deres foredrag finnes som presentasjoner og i opptak nederst på denne siden. Problemstillingene ble også diskutert i grupper og plenum, med fokus på hvor de største usikkerhetene og uenighetene ligger, og hva som er de viktigste kunnskaps- og forskningsbehovene. Dette er oppsummert under kortpresentasjonene av innleggene.
Grete Swensen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) forklarte først kort hva som former synet på kulturminner, før hun gikk over til å diskutere den manglende koblingen mellom plandiskursen og vernediskursen. Ifølge Swensens egen forskning skjer integrering av de to diskursene relativt sjelden i forskningen. I praksis opplever man at transformasjon og omforming av byer kan være i konflikt med kulturminneinteresser. Byer er av natur dynamiske, og endringer skjer hele tiden. Swensen la vekt på behovet for mer tverrdisiplinær forskning, og viste blant annet til samarbeidet mellom NIKU og TØI i prosjektene som ADAPT og CITYCENTRE. Swensen har utdypet noe av dette i dette bokkapittelet.
Kathrine Eikrem fra Vestfold og Telemark Fylkeskommune fortalte om hvordan de har gått frem for å kartlegge og prioritere kulturmiljøer i regionalt planarbeid i tidligere Vestfold fylkeskommune. Formålet var å bidra til en effektiv og forutsigbar forvaltning av kulturmiljøer innenfor langsiktige utviklingsgrenser. Arbeidet og resultatene er godt beskrevet i Kulturmiljøer i byer og tettsteder i Vestfold. Eikrem pekte på viktige kunnskapsbehov knyttet til blant annet hva som er kulturmiljøenes tålegrense, hva som er god tilpasning og kulturmiljøenes konkrete verdier for by- og stedsutvikling.
Torben Skytte fra Oslo kommune fortalte om hvordan de har jobbet med vitalisering av Kvadraturen i Oslo, blant annet gjennom Vitaliseringsprogram Kvadraturen. Viktige arbeidsmåter har vært å invitere til tidlig og tydelig dialog mellom grunneiere, relevante etater og andre i kvartaler hvor en eller flere grunneiere har vurdert ut- eller ombygging, samt mulighetsstudier. Dette kan øke mulighetene for å få til gode og lønnsomme prosjekter som også ivaretar bevaringsverdier. Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten har stadig ulike vurderinger av behovet for vern og for utvikling. Skytte etterlyste kriterier og begrunnelser for at objekter er ‘bevaringsverdige’.
De tre foredragene og de påfølgende gruppediskusjonene pekte på flere ting det er knyttet uenigheter og usikkerheter til, kort oppsummert som:
- Behovet for å skape mer forutsigbarhet, hvordan dette kan og bør gjøres
- Ulike vurderinger av behovet for vern og behovet for handlingsrom for utvikling
- Hva er kulturmiljøenes tålegrenser? Hva er god tilpasning? Hvordan vurdere handlingsrom?
- Hva som er utviklingspotensialet innenfor kulturmiljøet (antall etasjer, BYA, takvinkler, fasader, mv.)
- Om bygninger som settes på gul liste stiger eller faller i verdi
- Om og i hvilken grad det å sette bygg på gul liste, el.l. er til hinder for god byutvikling
- Hvordan utnyttingsgrad, byggehøyder, mv. påvirker økonomien i prosjektene, her foreligger bare utbyggernes påstander
- Hva som er realistisk omforming økonomisk, kulturminnefaglig og byutviklingsmessig sett
- Hvordan bevaring versus utvikling påvirker sosial og miljømessig bærekraft
- Økonomi – kostnader ved bevaring, hvem skal ta kostnaden? Hvordan få frem gevinsten?
Foredragene og diskusjonene pekte også på viktige kunnskapsbehov og hvordan disse kan dekkes, kort oppsummert som:
- Mer tverrdisiplinær forskning om vern og utvikling i by
- Følgeforskning av prosesser og prosjekter, gjerne sammenlignende casestudier
- Casestudier i retroperspektiv av prosesser og prosjekter i sentrumskvartaler, med vekt på faktagrunnlag, vurderingskriterier, begrunnelser og avveininger
- Casestudier som undersøker hva som skal til for å få til vern gjennom bruk og verdiskaping
- Teoriutvikling: Det bør utvikles et tydeligere begrepsapparat, kanskje bør et begrep som tålegrenser utgå og erstattes av begreper som handlingsrom og endringskapasitet
- Hvordan tenker utbyggere rundt utvikling, omforming, bevaring og vern?
- Hva er de konkrete samfunnsmessige verdiene av kulturmiljøer i by- og stedsutvikling? Og for utbyggerne?
- Hva er klimaeffektene av å bevare og fornye versus å rive og bygge nytt?
- Hva er de sosiale og velferdsmessige effektene av å bevare og fornye versus å rive og bygge nytt?
- Hvordan påvirker historiske bygninger og miljøer byens og sentrums attraktivitet, for innbyggere, innflyttere, næringslivet, utbyggere, tilreisende, mv.?
- Hva er mulighetene og begrensningene for rasjonell drift (handel, service, mv.) i gammel bebyggelse? Hvordan kan mulighetene utvides?
- Hvor tydelige er kriterier for verdsetting og vekting av kulturmiljøer (nasjonalt, regionalt og lokalt)? Hvilke konsekvenser har utydelige/manglende kriterier?
- I de tilfeller hvor man har definert og begrunnet kriterier – hvordan har man gått frem og hvordan har dette fungert?
- Behov for verktøykasse for vurdering av bevaringsverdi og prioritering, med eksempler
- Hva må være til stede for å oppnå gode og konstruktive prosesser og diskusjoner? Hva er de viktigste barrierene mot dette? Hva er medias rolle?
- Det er mye konflikter på prosjektnivå – hvilke gevinster ligger i å gjøre avklaringer på mer overordnet nivå? Hvordan kan disse utløses?
- Hva er kommunes og fylkeskommunes rolleforståelser og forventninger til hverandre? Hva kan oppnås med tydeligere avklaringer?
- Er forhåndsuttalelser i plansaker og/eller utredninger nyttige, på hvilke måter, hva bidrar de til?
- Hvordan brukes regionalt planforum i prosesser som involverer diskusjoner om bevaring og utvikling og hvordan påvirker dette prosesser, konfliktnivå og løsninger?
- Hvordan utforme planforslag og formulere bestemmelser slik at de sikrer at intensjonene kan ivaretas og resultatene bli gode?
- Hvor enhetlig er praksis innad i og på tvers av kommuner (saksbehandling)? Hvordan kan dette forbedres, og hva slags gevinster kan det gi?
- Sammenligne kulturminneplaner som er ulike mtp. prosesser i forkant, grad av medvirkning, mv. – hvordan er de like/ulike i innhold, hvordan fungerer de i videre prosesser?
Agenda
Velkommen v/ Aud Tennøy, prosjektleder for ByBy-forum, TØI
Du kan se opptak av innlegget her
Du kan se pdf av presentasjonen her
Utvikling og bevaring i bysentrum - konflikter eller sammenfallende interesser? Hvor har forskningsfokus ligget, og hvor trenger vi mer kunnskap? v/Grete Swensen, NIKU
Du kan se opptak av innlegget her
Du kan se pdf av presentasjonen her
Hvordan har vi jobbet med avklaringer og forutsigbarhet knyttet til bevaring og sentrumsutvikling i Vestfoldbyene? Hvilke uenigheter og usikkerheter har vi opplevd? Hva slags (ny) kunnskap kan være til nytte? v/ Kathrine Eikrem, Vestfold fylkeskommune
Du kan se opptak av innlegget her
Du kan se pdf av presentasjonen her
Hvordan har vi jobbet med avklaringer og forutsigbarhet knyttet til bevaring og sentrumsutvikling i Oslo? Hvilke uenigheter og usikkerheter har vi opplevd? Hva slags (ny) kunnskap kan være til nytte? v/ Torben Skytte,, Oslo kommune
