logo

Søk

Kollektivtransport og byutvikling

Kollektivtransport og byutvikling: Hvordan kollektivtrafikkens konkurransekraft versus privatbilen kan forbedres i små og mellomstore byer.

Årets sjette seminar i Forum for byutvikling og bytransport var en samproduksjon med Kollektivforum. Det var også sluttseminaret for et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, kalt: Kollektivtransport og byutvikling: Hvordan kollektivtrafikkens konkurransekraft versus privatbilen kan forbedres i små og mellomstore byer.

Seminaret ble arrangert onsdag 1. desember, og det var heldigitalt. Det var ca. 220 påmeldte til seminaret, og opp til 130 til stede samtidig.

Formålet med prosjektet har vært å utvikle kunnskap som gjør små og mellomstore byer bedre i stand til å planlegge og utvikle arealbruken og transportsystemene på måter som bidrar til å øke miljøvennlige transportmidlers konkurransekraft versus personbilens, og dermed redusere bilavhengighet, trafikkmengder og klimagassutslipp. Små og mellomstore byer er her forstått som norske byer mindre enn Oslo, men vi har også med Oslo som case i flere av undersøkelsene, for sammenligningens skyld.

Blant casebyene i de ulike undersøkelsene finner vi Oslo, Bergen, Stavanger/ Sandnes, Trondheim, Drammen, Fredrikstad/ Sarpsborg, Kristiansand, Tønsberg, Ålesund, Arendal, Haugesund, Bodø, Hamar, Lillehammer, Mo i Rana, Kongsberg, Molde, Harstad, Gjøvik, Kristiansund, Alta, Elverum og Levanger.

Mer info om prosjektet finnes her.

Aud Tennøy, som har ledet prosjektet og Eva Gurine Skartland, som gjør sin PhD i prosjektet presenterte resultater knyttet til:

  • Hvordan arealstruktur (tetthet og lokalisering) påvirker reiseatferd (inkludert effekter av lokalisering i knutepunkt)
  • Hvor langt folk går til kollektivholdeplass, og hvor viktig gangavstand er sammenlignet med andre ting
  • Hvilke effekter endringer i kollektivsystemene har hatt på passasjertall
  • Pilot for database for deling av erfaringer med endringer av kollektivtilbudet
  • Hvordan andre planer påvirker mulighetene for at forbedringer i kollektivtilbudet vil resultere i kollektivtrafikkens konkurransekraft versus bilens øker
  • En kvalitativ metode for plananalyser som kan tydeliggjøre hvilke plangrep som styrker og svekker hverandre

Opptak av presentasjonene og pdf av presentasjonene ligger nederst på siden.

Resultatene som ble presentert er publisert i denne rapporten (for de travle kan vi anbefale sammendraget)

Piloten for database for effekter av endringer i kollektivtilbudet ligger på tilakskatalog for transport og miljø

Den kvalitative metoden for plananalyser som tydeliggjør hvilke plangrep som styrker og svekker hverandre finnes her

Diskusjoner

Vi åpnet for spørsmål i pausen, og vi har inkludert noen av problemstillingen som kom opp der i oppsummeringen av diskusjonene under. I gruppediskusjonene ble deltakerne bedt om å reflektere rundt følgende spørsmål:

  • Hva er (fortsatt) viktige uenigheter og usikkerheter knyttet til dette?
  • På hvilke måter kan denne kunnskapen være nyttig for oss?
  • Hva mer har vi behov for å vite?

Diskusjonene om hvordan andre planer påvirker mulighetene for at forbedringer i kollektivtilbudet vil øke kollektivtransportens konkurransekraft dreide seg i stor grad om metoden som hadde blitt presentert. En slik metode kan være nyttig som startpunkt for politiske diskusjoner, og for bevisstgjøring, for eksempel ved rullering av kommuneplan eller regional plan. Det ble pekt på at det ofte er flere mål, og det ble understreket at metoden passer best for å sjekke planer opp mot enkeltmål. Det ble spurt etter erfaringer med bruk av metoden, og hvilke effekter det kan gi å bruke den. Så langt har metoden ikke blitt testet, så det var det foreløpig ikke noe svar på. Det var flere forslag til hvordan metoden kunne operasjonaliseres, for eksempel ved å knytte indikatorer eller et trafikklyssystem til den. I plenumsdiskusjonen ble det pekt på andre metoder som også kan være relevante.

Trondheim har utviklet en metode for å vurdere reguleringsplaner og områder i kommuneplanen opp mot nullvekstmålet, og den har blitt kvalitetssikret av TØI.

I et tidligere prosjekt har vi beskrevet en systematisk kvalitativ metode for flermålanalyser, ment for bruk i kommuneplaner og regionale planer, med eksempler på hvordan metoden har vært brukt.

Både i pausen og i diskusjonene kom det en del spørsmål knyttet til en av konklusjonene i rapporten – at knutepunktutvikling ikke nødvendigvis er en god strategi for å nå nullvekstmålet. Resultatene som ble presentert viste at boliger og arbeidsplasser lokalisert i knutepunkt genererte høyere bilandeler og lengre arbeidsreiser sammenlignet med indre by og sentrum. For knutepunkter lokalisert løsrevet fra den tette byen viste resultatene i noen tilfeller også høyere bilandeler og lengre arbeidsreiser sammenlignet med ytre by for øvrig. Tennøy bekreftet resultatene, og påpekte at det er behov for mer forskning knyttet til dette. Det gjelder også hvordan ulike egenskaper ved knutepunktene (tetthet, gangvennlighet, parkeringsdekning, mv.) påvirker reiseatferden knyttet til knutepunktene. Dette har også blitt diskutert i en rapport fra 2017.

Noen spurte også om kunnskapsoppsummeringer som gir en bredere tilnærming til problemstillingene. Det er mange slags tilnærminger. Denne rapporten diskuterer bredere problemstillinger enn de som er undersøkt i rapporten som ble lagt frem i seminaret.

I diskusjonene om effekter av endringer i kollektivtilbudet på passasjertall ble det påpekt at en slik samling av erfaringer som er gjort i prosjektet er nyttig, og at det er en fint at TØI bidrar til å dele kunnskap på tvers av byer. Da kan diskusjonene bli mer kunnskapsbaserte og mindre basert på synsing. Det var en rekke spørsmål knyttet til undersøkelsene, blant annet om datagrunnlag og usikkerhet. Det meste av dette er forhåpentligvis besvart i rapporten. Det finnes ulike typer usikkerheter knyttet til resultatene, men vi mener at resultatene totalt sett er såpass entydige at det er sannsynlig at hovedkonklusjonene er robuste selv om det det er usikkerheter knyttet til hvor stor passasjerveksten i de ulike byene faktisk har vært.

Et viktig spørsmål dreide seg om hvorvidt det er ‘riktig’ å omfordele ressursene i kollektivtrafikken slik at de områdene med størst passasjerpotensial får bedre tilbud mens områder med lavere potensial får dårligere tilbud. Det kan ikke en undersøkelse svare på, men resultatene viser at en slik omfordeling som oftest gir passasjervekst.

En rekke andre spørsmål og problemstillinger kom også opp under ‘hva mer trenger vi å vite’. Det dreide seg blant annet om mer kunnskap om hva det koster å få høy nok frekvens til at det gir effekt, hvorvidt alle kollektivlinjer bør samles i en gate i sentrum (gateterminal), hvor viktig det er at bussene går gjennom de mest sentrale delene av sentrum, når det er hensiktsmessig å innføre kollektivfelt, om vi har nok kunnskap om hvordan folk reiser, mv. Rapporten gir noen svar på disse spørsmålene, men diskusjonene viste at det er behov for mer forskning knyttet til effekter av konkrete endringer i kollektivtilbudet i byene.  

Opptak og pdf av foredragene og PPer kan du se her.

Opptak: Velkommen og Effekter av arealstruktur, gangavstand, endringer i kollektivtilbudet v/ Aud Tennøy, prosjektleder for ByBy-forum og for prosjektet, TØI

Presentasjon: Velkommen og Effekter av arealstruktur, gangavstand, endringer i kollektivtilbudet v/ Aud Tennøy, prosjektleder for ByBy-forum og for prosjektet, TØI

Opptak: Plan- og beslutningsprosesser, planleggere og planer v/ Eva-Gurine Skartland

Presentasjon: Plan- og beslutningsprosesser, planleggere og planer v/ Eva-Gurine Skartland

Opptak: Presentasjon av pilot for database for deling av erfaringer med endringer i kollektivtilbudet v/ Aud Tennøy

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre Enger