logo

Søk

Du er her

Hvordan kommuner og fylkeskommuner jobber og kan jobbe med bærekraftmålene i planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemer. Hva er viktige usikkerheter, uenigheter og kunnskapsbehov?

Seminar i Forum for byutvikling og bytransport. 21. oktober 2020.

Bærekraftmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Innsatsen til kommuner og fylkeskommuner er viktig for at Norge skal nå målene. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 er det lagt inn en forventing om at bærekraftmålene skal legges til grunn i planleggingen. Men hva innebærer dette for planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemer? Hva er de viktigste uenighetene, usikkerhetene og kunnskapsbehovene?

Dette var tema for oktober-seminaret i Forum for byutvikling og bytransport. Det var 130 påmeldte og nesten 90 til stede. De fikk høre tre svært kvalifiserte innledere belyse spørsmålene fra ulike ståsteder; Aase Kristine Lundberg fra Nordlandsforskning, Ole Helge Haugen fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Gyrid Mangersnes fra Asker kommune. Deres foredrag finnes som PPer og i opptak nederst på siden. De samme spørsmålene ble også diskutert i grupper og plenum.

Alle de tre innlederne var tydelige på at kommunene har en helt sentral rolle i arbeidet med å nå bærekraftmålene, og at fylkeskommunene har en viktig rolle i å bistå kommunene. De var også tydelige på at arbeidet må integreres i kommunenes ordinære virksomheter og planer, ikke minst i kommuneplanen og kommuneplanens arealdel. Det må ikke konstrueres et eget ‘lag’ som handler om å nå bærekraftålene. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid om å finne gode løsninger er helt avgjørende. Lundberg trakk de lange linjene tilbake til Brundtland og Rio, og dro opp de overordnede perspektivene. Hun presenterte resultater fra en undersøkelse om kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med dette så langt. Lenke til rapporten, kalt Strekk i laget, finnes lenger ned på siden. Haugen forklarte hvordan Møre og Romsdal fylkeskommune har organisert arbeidet med bærekraftmålene, og ga en god innføring i ulike typer indikatorer og styrker og svakheter ved disse. Mangersnes fortalte om hvordan Asker kommune jobber strategiske med å integrere bærekraftmålene i kommunens virksomhet og planer. Begge de sistnevnte har gode hjemmesider hvor detter er beskrevet og forklart, se oversikt over nyttige lenker under. Innlederne pekte også på viktige barrierer: Det finnes målkonflikter. Det er uenigheter knyttet til tempo, nivå på tiltak og hva som er de beste løsningene. Det er også diskusjoner om hva som er ‘mest rettferdig’.

Gruppediskusjonene, om hva det innebærer for planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemene å legge bærekraftmålene til grunn, og hva vi da må gjøre annerledes enn nå, utdypet og konkretiserte det innlederne hadde sagt. Å bryte ned siloer og jobbe mer på tvers gikk igjen. Flere var også inne på at vi må gjøre andre ting og ting på andre måter. Fokus må snus, slik at bærekraftmålene legges til grunn og så kan man diskutere hva som er fornuftig å gjøre for å nå dem. I dagens situasjon foreslås det gjerne tiltak, og så vurderer man i konsekvensutredningene (KU) o.l. om dette har negativ effekt på bærekraftmålene. Dette er to svært forskjellige tilnærminger. Et viktig innspill dreide seg om å endre systemer og verktøy som sterkt påvirker hvordan de fysiske omgivelsene utvikles. Det er behov for å gjennomgå forskrifter, veiledere og praksiser knyttet til blant annet KU, KVU, TEK og nytte-kostanalyser (NKA) med tanke på om og hvordan de kan bidra til at bærekraftmålene kan nås. Både dette, og hvordan planlegging og finansiering er organisert, bidrar til at det for eksempel bygges mer vei enn det som er forenlig med bærekraftmålene. Systemet belønner storstilte prosjekter – men er det det vi trenger? Indikatorer kan være nyttige, men de måler ikke alt, og det kan bli for mye fokus på ‘det målbare’. Det er viktig å diskutere hvilke muligheter som oppstår når man legger bærekraftmålene til grunn for samfunnsutviklingen.

Diskusjonene var inne på ulike typer mer eller mindre uunngåelige målkonflikter som er barrierer, og som bidrar til uenighet og usikkerhet. Det ble pekt på at arbeidet med bærekraftmålene kan virke litt voldsomt – det er 17 mål og mange spesifiserte delmål – hvordan får man operasjonalisert noe sånt til konkret handling? Og – kan mange bærekraftmål være en hvilepute, ved at man innfrir noen og sier seg fornøyd med det?

Flere pekte på statens rolle – både at det fortsatt letes etter olje, at staten bygger nye motorveier og lokaliserer sine virksomheter på steder hvor de skaper mye trafikk og at staten ikke støtter opp om bærekraftmålene og andre føringer gjennom praktisering av innsigelsesinstituttet og andre styringsinstrumenter.

En av gruppene stilte følgende spørsmål: Er vi i en så kritisk fase at vi bør stoppe opp og gjøre en grundigere forarbeid/grunnarbeid for å ta bedre beslutninger i framtida? Vi driver brannslukking, men bør jobbe mer forebyggende. Det er mye som skjer her og nå som strider imot ønsket framtidsutvikling, men som har et sterkt momentum fremover. Trenger vi en stopp? Tør vi det? Er det mulig? Er det politiske 4-års-perspektivet en begrensning?

Viktige uenigheter og usikkerheter

  • Hvilke nye muligheter det kan gi å legge bærekraftmålene til grunn – og hvordan man kan få til at dette blir en viktig del av diskusjonen
  • Hvordan man kan få til en endring slik at bærekraftmålene legges til grunn, og så diskuterer man hva som er gode løsninger ut fra det
  • Det finnes målkonflikter – hvilke som er de viktigste og vanskeligste, hva slags prioriteringer de stiller oss overfor, og hvordan vi kan vi håndtere dette
  • Hva som er riktig tempo, nivå og omfang på tiltak
  • Hva som er ‘mest rettferdig’ å gjøre
  • Hvilke tiltak som i størst grad bidrar til ulike mål, og til måloppnåelse totalt sett
  • Hvordan KVU, KU, TEK, NKA, mv. kan endres slik at de i større grad kan bidra til at bærekraftmålene nås
  • Barrierer: Hva som er de viktigste barrierene, og hvordan vi kan jobbe for å bryte dem ned
  • Hva som er riktig nivå å jobbe på, slik at man både favner og sikrer helheten og operasjonaliserer til konkrete handlinger
  • Hva som er ‘korrekt’ måte å måle dagens situasjon og om utviklingen går i riktig retning, hvilke typer måleinstrumenter som gir riktigst bilde (se også oppsummering av forrige seminar om smarte byer), hvordan vi kan sikre at ikke bare det som er lett å måle måles
  • Data: Om det er for stort fokus på å samle mer data, problemstillinger knyttet til personvern, mv., om det er bedre å bruke energien på andre måter (se også oppsummering av forrige seminar om smarte byer)
  • Uenighet er viktig for å få debatt, utvikling, nye tanker og perspektiver

Viktige kunnskapsbehov – konkrete undersøkelser som kan gjøres

  • Hvilke nye muligheter gir det å legge bærekraftmålene til grunn for areal-, by- og samfunnsutviklingen?
  • Hva er de viktigste målkonfliktene, hvordan kan de håndteres?
  • Hva er de viktigste barrierene, hvordan kan de brytes ned?
  • Hvordan kan vi diskutere ‘rettferdighet’ på opplyste og kunnskapsbaserte måter?
  • Hvilke effekter har ulike tiltak og beslutninger på ulike mål?
  • Hva er det viktigste vi må gjøre, hva er det viktigste vi må slutte med?
  • Vi har mye kunnskap, men det tas beslutninger på tvers av det. Hvorfor skjer dette, og hva kan gjøres?
  • På hvilke måter bidrar KVU, KU, TEK, NKA, mv. positivt og negativt til at bærekraftmålene kan nås? Hvilke endringer kreves for at de i større grad skal bidra til måloppnåelse?
  • Er dagens system rigget slik at det bidrar til beslutninger som bidrar negativt til at bærekraftmålene kan nås? Hvilke endringer må til for at systemet i større grad skal bidra til måloppnåelse?
  • Hvilke konkrete eksempler har vi på kommuner og andre som har lagt bærekraftmålene til grunn og jobbet på måter som har bidratt til måloppnåelse? Hvordan ser en god plan hvor bærekraftmålene er lagt til grunn ut?
  • Hvilke tilgjengelige indikatorer finnes, og hva er styrker og svakheter ved disse?

Nyttige lenker som ble nevnt av foredragsholderne

Strekk i laget, Nordlandsforskning (2020)

Asker kommune – hjemmesiden om hvordan de jobber med bærekraftmålene

M&R FK – om hvordan de jobber med bærekraftmålene

SSB – nasjonal portal for bærekraftmål

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer, TØI (2017)

Stockholm resilience center (2016)

Roadmap for localization of SDG (UN habitat)

UN – The future is now

SDG report 2020

SDG development report 2020 and Covid 19

Agenda:

Velkommen! Kort innledning om temaet og seminaret v/ leder av Forum for byutvikling og bytransport Aud Tennøy, TØI

Du kan se opptak av innledningen her

Hva innebærer det at FNs bærekraftmål skal legges til grunn for planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemer? Hvordan jobber kommuner og fylkeskommuner med dette i praksis? Hva er viktige uenigheter, usikkerhet og kunnskapsbehov? v/Aase Kristine Lundberg, Nordlandsforskning

Du kan se opptak av presentasjonen her

Hvordan jobber Møre og Romsdal fylkeskommune med dette? Hva er viktige usikkerheter og kunnskapsbehov i arbeidet? v/ Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune

Du kan se opptak av presentasjonen her

Hvordan jobber Asker kommune med dette? Hva er viktige usikkerheter og kunnskapsbehov i arbeidet? v/ Gyrid Mangersnes, Asker kommune

Du kan se opptak av presentasjonen her

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas