Du er her

Hvordan kan digital tvilling være et nyttig verktøy i planlegging av byer og bytransportsystemer?

Seminar i Forum for byutvikling og bytransport torsdag 9. mars 2023.

Seminaret dreide seg om verktøyet ‘digital tvilling’ og hvordan det kan være et nyttig verktøy i planlegging av byer og bytransportsystemer

Det utvikles stadig verktøy som kan være til hjelp i planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemer. I seminaret fikk vi gode og interessante presentasjoner fra noen av dem som jobber med å utvikle og anvende det som ofte kalles ‘digitale tvillinger’ eller ‘digital twins’.

Sølve Fauskevåg, AugmentCity, presentere verktøyet de har utviklet. AugmentCity beskriver ‘digital twin cities’ som et innovativt samhandlingsverktøy for bærekraftig by- og samfunnsutvikling. Verktøyet kombinerer store mengder data med kraftig visualiserings- og simuleringsteknologi for å skape en virtuell by, som er en digital kopi av en reell bygd by. Den digitale tvillingen kan benyttes som et virtuelt test-miljø hvor fremtidige scenarier for byutvikling kan testes og utforskes hurtig, kostnadseffektivt og risikofritt – før man iverksetter beslutninger i praksis. MATSim brukes i trafikksimuleringene.

Tor Gausemel Kristensen fra CityLoops Bodø kommune og Tor Aanonsen fra Rogaland fylkeskommune presentere caser der de har anvendt dette verktøyet i ulike analyser knyttet til byutvikling, trafikkavvikling og bytransportsystemer. Etter presentasjonene diskuterte vi erfaringer, usikkerheter, uenigheter og kunnskapsbehov, både i grupper og i plenum.

Mange var nysgjerrige på temaet. Det var 170 påmeldte og ca. 100 til stede samtidig i seminaret.

Opptak fra foredragene og presentasjonene, samt lenker tidligere relevante seminarer, finnes nederst på siden, etter oppsummeringen av diskusjonene om viktige erfaringer, usikkerheter, uenigheter og kunnskapsbehov.

Oppsummering av diskusjonene

Diskusjonene dreide seg særlig om de gode kommunikasjonsmulighetene som ligger i denne typen visualiseringer og om problemstillinger knyttet til å presentere usikre simuleringer på en så kraftfull måte.

Det ble påpekt at slike verktøy kan være svært nyttige i kommunikasjonen rundt hvordan utbyggingsprosjekter ‘faktisk’ blir. Dette gjelder både i enkeltprosjekter og i større områdeutbygginger. Visualiseringen kan bidra til bedre demokratiske prosesser, både ved at de kan engasjere og at de kan illustrere hva planene innebærer. Man kan se planlagte prosjekter fra ‘gateplan’, ‘vandre rundt’ i planlagte bydeler, se både helhet og detaljer og sammenligne ulike alternativer. Dette kan bidra til at kritikk som ofte kommer i etterkant kan fremmes og imøtekommes før prosjektene vedtas og bygges. Det kan bidra til en bedre balanse mellom utviklere, politikere og publikum. Kjente problemstillinger knyttet til å fremstille fremtidsbilder som grønnere, livligere og vakrere enn de i realiteten blir gjelder imidlertid også slike verktøy. Den visuelle kvaliteten i verktøyet og den overbevisende teknologien kan forsteke dette.

Det var flere kritiske innspill knyttet til simuleringene i verktøyet, særlig trafikksimuleringene. De gjøres ved hjelp av eksisterende trafikkmodeller (her MATSim), som er beheftet med kjente svakheter og usikkerheter. Dette gjelder særlig håndtering av kompleksiteten i dynamikken mellom arealutvikling, utvikling av transportsystemene og trafikkmengder, overganger mellom transportmidler og andre tilpasninger som trafikanter gjør (enn å velge en annen vei), samt håndtering av andre transportmidler enn bil (inkludert tilgjengelige data). Det ble (som vanlig) etterspurt sammenligninger av modellberegninger av fremtidig transportmiddelfordeling og trafikkmengder med faktiske målinger av det samme på det tidspunktet beregningene ble gjort for.

Det ble pekt på at visualiseringen av resultatene er så sterk og overbevisende at resultatene kan forstås som vesentlig sikrere og mer entydig enn de i realiteten er. Dette er også en kjent problemstillingen knyttet til transportmodeller generelt.

Det ble også stilt spørsmål om transparens og tydeliggjøring av data, modeller, mekanismer, usikkerhet og feilkilder – alt om ligger bak visualiseringene. Videre ble det sagt at det er viktig at de som bruker slike verktøy har kompetanse til å forstå og kritisk vurdere det som legges inn i simuleringsmodellene og det som kommer ut, og at ‘dataspesialister’ har ofte ikke den nødvendige planfaglige kompetansen. Det er viktig at fagfolk på feltet (byplanleggere, transportplanleggere, mv.) deltar i arbeidet og med kritiske vurderinger av resultatene.

Det pågår FoU-prosjekter som skal undersøke hvilken nytte bruk av slike verktøy har i konkrete plan- og utbyggingsprosjekter. Forum for byutvikling og bytransport vil organisere nytt seminar om temaet når det foreligger resultater.

Det var en del spørsmål om praktiske ting knyttet til kjøp og bruk av verktøyet, inkludert hvor tilgjengelig verktøyet er for folk flest. Svar på mange av disse spørsmålene kan finnes på hjemmesidene til AugmentCity.

Tidligere seminarer som kan være av interesse

Se gjerne presentasjoner og diskusjoner fra ByBy-forum i juni 2022 om arealdataverktøy for regional transportmodell, og fra seminaret om fremgangsmåter i transportplanleggingen i april 2021.

De som er interessert i empiriske studier av hvordan trafikanter endrer atferd når det skjer endringer i transportsystemene, samt hvor godt modellene (RTM) predikerer dette, kan finne relevante publikasjoner fra prosjektet BYTRANS.

Rapport hvor vi undersøkte hvor godt RTM predikerte trafikkmengder og forsinkelser da kapasiteten i Brynstunnelen var halvert i et år.

En (litt gammel) artikkel som sammenligner transportmodellprediksjoner og faktiske trafikkmengder (det er dessverre ikke så mange av dem).

Presentasjoner og opptak

Aud Tennøy, TØI, velkommen og introduksjon

Presentasjon

Sølve Fauskevåg presentasjon av verktøyet

Presentasjon

Opptak 1

Opptak 2

Opptak 3

Tor Aanonsen, eksempler fra Rogaland

Opptak

Tor Gausemel Kristensen, eksempler fra Bodø

Opptak

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger