I årets fjerde seminar i Forum for byutvikling og bytransport så vi bakover og reflekterte over hvilke fordeler og ulemper tidligere tiders planlegging og utviklinger av byer og bytransportsystemer skaper for dagens planleggere, og vi så fremover og reflekterte over hvilke fordeler og ulemper vi skaper for senere generasjoner planleggere gjennom dagens praksis. Som vanlig stilte vi spørsmålene: Hva er de viktigste uenighetene og usikkerhetene knyttet til dette, hva slags ny kunnskap kan være til nytte? Mange var interesserte i temaet – det var 250 påmeldte til seminaret og mer enn 150 deltakere til stede samtidig.
Ulrik Eriksen bidro med foredrag basert på boken «Et land på fire hjul. Hvordan bilen erobret Norge», som han har forfattet. I foredraget tok Eriksen oss gjennom historien fra da de første bilene kom til byen, hvordan byutviklingen etter hvert tilpasset seg bilen, diskusjonene rundt dette, og frem til dagens utfordringer og diskusjoner. Det maktkritiske perspektivet var hele tiden til stede i foredraget. Selv satte jeg særlig pris på den sammenlignende analysen av Oslo, Bergen og Stavanger, hvor Eriksen viste hvordan litt tilfeldige forskjeller i tidspunkt for strategiske beslutninger bidro til at Oslo ble utviklet til en (i stor grad) skinnebasert by mens Bergen og Stavanger ble utviklet til bilbaserte byer. Han ga også viktige innblikk i diskusjoner og argumenter fra ulike epoker, som kan gi en større forståelse av hvorfor og hvordan ‘det ble som det ble’. Foredraget finnes i PP og opptak nederst på siden – det anbefales å se opptaket. Du kan lese mer om boken HER og boken kan bestilles direkte fra Eriksen på epost.
Aud Tennøy bidro med forberedt kommentar til foredraget, som også var innledning til gruppe- og plenumsdiskusjonene. Hun oppsummerte egne forståelser av noen fordeler og utfordringer tidligere tiders praksis skaper for dagens planleggere når de prøver å utvikle byene på måter som bidrar til at prioriterte mål kan nås. Av utfordringer pekte hun særlig på den spredte og bilbaserte arealutviklingen og en utvikling av transportsystemene med vekt på bil. Utfordringene vi skaper for fremtidens planleggere er blant annet at vi fortsetter med mye av det samme, i stedet for det vi som fagfolk vet kan bidra til at prioriterte mål kan nås. I ByBy-forum om 50 år vil de kanskje lure på hvorfor vi gjorde det? Og hvorfor vi ikke gjorde noe med modell- og analysesystemene som flere har påpekt at gir ‘feil svar’? Fremtidens planleggere vil kanskje sette pris på nullvekstmålet, at vi klarte å styre mer av utviklingen i retning fortetting i og ved sentrum, og at vi begynte å rydde bort biltrafikk fra bygatene for å gi plass til kollektivtrafikk, sykkel, gange, byliv og bomiljø. Foredraget finnes nederst på siden.
I diskusjonene skulle gruppene svare på tre spørsmål, med hovedfokus på det siste:
- Hvilke problemer og fordeler gir tidlige tiders planlegging og utvikling for oss i dag?
- Hvilke problemer og fordeler skaper vi selv for fremtidige generasjoner planleggere?
- Hva er de viktigste uenighetene og usikkerhetene knyttet til dette, hva slags ny kunnskap kan være til nytte?
Diskusjonene var som vanlig mangslungne, og ‘svarene’ på de tre spørsmålene gikk mye i hverandre. Flere pekte på at nullvekstmålet legges til grunn i planleggingen, men at vi ikke bruker nok eller riktige virkemidler for å nå det. Vi planlegger ikke for et samfunn med lavere bilavhengighet og bilbruk, i stedet bruker vi mye midler på å fortsette å tilrettelegge for økt biltrafikk. Noen får høre at det er for dyrt å bygge infrastruktur for gåing og sykling, og oppfatter at det er manglende forståelse for at det må investeres om man skal nå ønskede resultater. Andre påpekte at det mangler en reell og virkningsfull samordning av areal- og transportplanleggingen. Men hvorfor er det sånn? Hva slags usikkerheter og uenigheter bidrar til at vi ikke får gjort det vi mener vi bør gjøre, og hva slags kunnskap kan gjøre det enklere? Dette handler, i hht. diskusjonene om flere og ulike ting, her kategorisert i tre bolker.
Planlegging, styring, virkemidler, tiltak, holdninger
- Hvem skal styre (mest)? Transportetatene har hatt sterk innflytelse, skal de få fortsette med det? Regional styring er nødvendig for å få til samordning, men vil kommuner og nasjonale etater gi dem makt og legitimitet til det?
- Det mangler dokumentasjon av hvordan samferdselsmidler brukes på nasjonalt, fylkes- og kommunenivå – går det fortsatt mest til tilrettelegging for biltrafikk?
- Tiltak påvirker grupper ulikt, men det er dårlig dokumentert hvordan dette slår ut. Gjelder hvor folk bor, familiesituasjon, økonomi, mv. Er tiltak sosialt rettferdige, finnes det mer rettferdige måter å gjøre det på, og hvordan kan eventuell sosial urettferdighet kompenseres?
- Hvor bor de befolkningsgruppene som får påvirke diskusjoner og beslutninger mest? Urbant, suburbant (forstadsområder) eller ikke-urbant?
- Hva påvirker folks beslutninger om bosted og reiseatferd nå og i fremtiden?
- Hvilke kvaliteter ved transportmidler er ønskelige og ikke ønskelige, og da særlig i tette bymiljøer? Har vi et språk for det (ref. elsparkesykkel)?
- Hvordan håndtere gods og annen næringstransport i planer og utvikling?
- Gjennom flere tiår er det etablert en forståelse og praksis de fleste steder i Norge om at ‘normalen’ er at man eier og bruker bil, og at det er nødvendig å gi bilen den plassen den trenger. Kan dette endres? Og i hvilket monn?
Ny teknologi
Hvordan sikre at virkemidler som skal bidra til overgang fra fossilbil til elbil ikke samtidig bidrar til en utvikling som resulterer i en enda mer bilbasert areal- og transportutvikling? Det er problematisk dersom elbilen forstås som en løsning på bilproblemet – elbiler skaper mange av de samme problemene som fossilbiler – arealforbruk, kø, støy, ulykker, lokal forurensing, mv. Fortsatt subsidiering av elbilen kan befeste og forsterke problemene man søker å løse.
Hva slags transportmidler vil bli lansert og få ‘gjennomslag’ i fremtiden? Er vi i stand til å vurdere hva som er ønskelig og ikke ønskelig? Hvilke kvaliteter ved transportmidler er ønskelige og ikke ønskelige? Handler det om fart, støy, arealforbruk, om de er åpne/lukkede, eierforhold, organisering? Dette bør vi ha et mer bevisst og avklart forhold til. Ref. så ulike ting som elsparkesykler (til utleie) og selvkjørende biler og busser – og problemstillingene knyttet til dem har mange likhetstrekk.
Metoder, modeller, analyser
Flere grupper diskutert problemstillinger knyttet til dagens modell- og analyseregime. Dette har også vært diskutert tidligere i ByBy-forum, se innlegg og diskusjoner i BBF 2-2021 her. Det ble påpekt at vi er inne i et paradigmeskifte hvor det skal stakes ut en ny retning, og hvor modeller og metoder laget for en annen tid og for andre spørsmål kan være mer til skade enn til nytte. Vi mangler verktøy som kan hjelpe oss å løse dagens utfordringer. Noen mente vi kan videreutvikle og forbedre de verktøyene vi allerede har, og påpekte at dette arbeidet allerede er i gang. Andre etterlyste radikalt annerledes metoder og verktøy, som er basert på en annen tankegang enn den som ligger i de gamle. Da blir et viktig spørsmål: Hvem skal etterspørre og hvem skal utvikle de nye måtene og metodene for å vurdere og analysere hva slags arealutvikling og utvikling av transportsystemene som kan bidra til at viktige samfunnsmål nås?
Agenda
Velkommen v/ Aud Tennøy, prosjektleder for ByBy-forum, TØI
Foredrag ved Ulrik Eriksen
Forberedt kommentar og innledning til gruppediskusjoner v/ Aud Tennøy
