Seminar i Forum for byutvikling og bytransport fredag 4. desember 2020.
Det er godt dokumentert at og hvordan arealstruktur og lokalisering påvirker hvordan folk reiser (hvor, med hvilke transportmidler, hvor ofte), og dermed (blant annet) hvilke biltrafikkmengder som genereres. Men er denne kunnskapen god nok og brukbar nok når fagfolkene skal bruke dem inn i analyser og planer om fremtidig utvikling, og i dialog med utbyggere og politikere? Hva er de største uenighetene og usikkerhetene når man anvender denne kunnskapen? Hva slags ny kunnskap er et behov for? Hvordan må denne kunnskapen ‘være’ for at den skal være til nytte?
Dette var tema for årets siste seminar i ByBy-forum. Interessen for temaet var stor, med 130 deltakere til stede. Tre innledere belyste temaet fra ulike sider. Deres foredrag finnes som PPer og i opptak nederst på siden. De samme spørsmålene ble også diskutert i grupper og plenum.
Aud Tennøy fra TØI oppsummerte hva vi vet mye om når det gjelder dette, basert på forskning i mange land (inkludert Norge), verdensdeler og tiår. Hun presenterte også resultater fra et pågående prosjekt hvor det samles og analyseres data om byer av ulik størrelse, fra Elverum til Oslo. Man finner de samme tendensene i mindre som i større byer: Høy tetthet i tettstedet totalt bidrar til mindre trafikk, og boliger og arbeidsplasser genererer mindre biltrafikk jo mer sentralt i byen de er lokalisert. Når det gjelder kunnskapshull, pekte hun blant annet på at det er for lite dokumentasjon av hvordan ‘knutepunkter’ må være for at de skal generere lite biltrafikk, og avklaringer av hva som skal regnes som slike ‘knutepunkter’. Hanna Fossen-Thaugland fra Tønsberg kommune beskrev situasjoner og problemstillinger de står overfor. Kommunen er sammensatt av tettsteder som er svært ulike, og noen er bygget og organisert slik at de er bilavhengige og genererer mye trafikk. Hva kan gjøres her? I arbeidet med kommuneplanen har de behov for helt stedsspesifikk kunnskap om hvem som reiser hvor og når, og kunnskap om hvordan de kan endre mobiliteten i eksisterende bebygde områder. Stikkord for hvordan kunnskapen ‘må være var: Stedstypisk og lett å anvende i praktisk areal- og transportplanlegging. Hans Olav Myskja fra Fylkesmannen i Agder fortalte om hvordan de benytter eksisterende kunnskap i sitt arbeid. Han pekte på en problemstilling som går igjen i en rekke diskusjoner om konkrete planforslag - om likevekt mellom antall boliger og antall arbeidsplasser/handel - og stilte spørsmålet om hvilket nivå dette skal vurdere på og ved hjelp av hvilke metoder. Hans Olav illustrerte problemstillingen med tre eksempler som viser hvordan denne typen argumentasjon, sammen med metodene som anvendes, kan bidra til at det realiseres prosjekter som ut fra eksisterende kunnskap bidrar negativt til at prioriterte samfunnsmål kan bli nådd. Han pekte på flere konkrete kunnskapsbehov. Når det gjelder hvordan kunnskapen ‘skal være’, var stikkordene ‘lett tilgjengelig og forståelig’ og ‘vise tydelige sammenhenger’ (når slike finnes).
De tre foredragene illustrerte til sammen noen viktige og vel kjente utfordringer i/for planforskningen:
- Virkeligheten forskerne skal belyse er kompleks og kontekstavhengig (gjelder både forskning om hvordan byer fungerer og om hvordan planlegging/planer fungerer), og brukerne av kunnskapen har behov for fremstillinger som er lett tilgjengelige og viser sammenhengene tydelig
- Forskningens rolle er å komme frem til hvordan byer (og planprosesser og annet) generelt virker, og avdekke generelle årsak-virkningssammenhenger (mekanismer) og hvordan de fungerer i ulike kontekster, mens brukerne av kunnskapen ønsker seg stedsspesifikk kunnskap
- Forskningen skal også bidra med begrepsavklaringer og forklaringer, strukturering av store mengder kunnskap slik at den blir forståelig og anvendelig, og ikke minst å stille kritiske spørsmål til dagens praksis og politikk
- Brukerne skiller ofte ikke godt mellom ‘forskning’ som skal komme frem til generelle årsak-virkningssammenhenger, mv. og plananalyser/utredninger som skal anvende den generelle og forskningsbaserte kunnskapen på konkrete steder og problemstillinger
- Hvem som har ansvar for å øke politikernes forståelse av ‘det faglige’ i byplanlegging og byutvikling – forskerne, de lokale planleggerne/fagfolkene eller andre?
Dokumentert forskning og ‘fakta’ oppfattes som politisk motivert av politikere (og andre) om opplever at kunnskapen taler imot det de ønsker å gjennomføre
Dette var på mange måter også tema i gruppe- og plenumsdiskusjonene.
Svar på hvordan forskningsbasert om sammenhenger mellom arealutvikling, reiseatferd og trafikkmengder anvendes i praksis kan grovt oppsummeres slik:
- Kjent og dokumentert kunnskap brukes til å forklare ting og som argumenter
- Og i vurderinger i saksbehandling
- Og til å definere indikatorer for oppfølging av mål
- Systematiske oppsummeringer og analyser av erfaringer gjort andre steder er nyttig i eget arbeid
- Slik kunnskap bør brukes på måter som sikrer at viktige prinsipper ivaretas i kommuneplaner, byutviklingsavtaler, mv.
- Slik kunnskap kan også vris på og brukes slik at argumentasjon og analyser leder frem mot andre svar enn det (og dette er godt dokumentert gjennom forskning, se populærvitenskapelig oppsummering av Tennøy i en artikkel i Kote # 2/2013
Hva som er viktige uenigheter og usikkerheter:
- Hvordan byplanleggere og andre fagfolk skal/kan anvende den forskningsbaserte kunnskapen i praksis når de gjør plananalyser og lager planer (se lenker under)
- Listen under, om kunnskapsbehov, angir flere uenigheter og usikkerheter
Hva slags ny kunnskap som kan være til nytte (forsøkt sortert fra mer generelt til mer spesifikt):
- Mer empirisk kunnskap fra mellomstore og små byer – om det meste
- Kritiske diskusjoner av metoder i plananalyser og hvordan de brukes – som transportmodeller og handelsanalyser
- Hvordan kollektivtrafikken og boligområdene ‘må være’ for at bilandelen skal bli lave i boligområder – spesielt småhusområder i utkanten av byen
- Evaluering av regionale planer for handel- og senterstruktur – hva har fungert?
- Arealstrategier – hvilken rolle spiller de og hvilen nytte gir de?
- Hvordan man skal forstå riktig ‘likevekt’ mellom boliger, arbeidsplasser og handel på ulike geografiske nivåer
- Om sammenhenger mellom for eksempel fortetting versus byspreding på økonomi, folkehelse, sosiale aspekter, mv. Hva omgivelsene på mer detaljert nivå har å si for reiseatferd (se lenker under)
- Trafikkgenerering knyttet til den type virksomheter som lokaliseres i B- og C-områder
- Endringer i handlevaner og handlemønstre – makrotrender og konsekvenser av det
- Hvordan kan oppgaver som utføres med bil i dag gjennomføres uten bil i fremtiden?
- Effekter av ulike typer modeller for parkeringsbestemmelser
- Hvordan tilrettelegge riktig for elsykler (infrastruktur, mv.)
- Ny teknologi, som autonomi, hvordan kan usikkerhetene knyttet til det håndteres?
Hvordan denne kunnskapen må ‘være’:
- Lett tilgjengelig og forståelig
- Vise tydelige sammenhenger (der de finnes)
- Angi hvordan resultatene kan anvendes i konkrete kontekster
- Casestudier, og sammenligning av ulike case, er enklere å formidle
- Casestudier om hvordan kommuner og andre jobber med ulike tema og planer
- Forenkling ned til ‘tommelfingerregler’ er flott hvis mulig
- Slik at de også kan formidles av fagfolkene lokalt til sine politikere
- På andre måter enn i rapporter og PPer – men hva? Som film?
Annet:
- Det er store kunnskapsmangler i mange deler av systemet med tanke på dette
- Ledelse og fagfolk i kommunene er ofte for varsomme i sin rådgiving til politikerne, og noen gangerskyldes det at ledelsen/fagfolkene ikke er dyktige nok på/ har nok kunnskap om dette feltet
- Konflikter som oppfattes å være mellom Oslo og resten, eller mellom by og land, er i noen tilfeller i realiteten mellom suburbia/forsteder og den tette byen og/eller mer rurale områder
- Ofte er det viktig og nødvendig å hente inn fagfolk fra utenfor egen organisasjon for å formidle kunnskap, funn og råd
Formidling: Kan animasjonsfilm være en god måte å formidle på? Ville noe slikt som denne filmen, laget som del av prosjektet Tettstedspakker og i samarbeid med KMD, vært nyttig i formidling til politikerne? Er dette en vei å gå?
Noen av temaene i diskusjonene er gjengangere, og har vært diskutert tidligere. Under følger lenker til noen av våre relevante publikasjoner. Flere av dem er utviklet i nært samarbeid med fylkeskommuner og kommuner nettopp som resultater av erkjennelser som de som er gjengitt over:
Om hvordan forskningsbasert kunnskap kan og bør brukes inn i plananalyser og konsekvensutredninger:
Systematiske, kunnskapsbaserte og etterprøvbare plananalyser - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
Kritisk analyse av bruk av handelsanalyser – generelt:
Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
Kritisk gjennomgang av handelsanalyser for Larvik:
Faglig bemerkning – Handelsanalyse for Larvik - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
For noen av kunnskapsbehovene som ble nevnt, har vi gjort kunnskapsoppsummeringer på vegne av fylkeskommuner og kommuner, og noen av disse er lenket her:
Areal- og transportutvikling som bidrar til at byer både blir mer klimavennlige og mer attraktive (tatt inn det vi fant om små og mellomstore byer):
Kortversjon, som også er penere, ment for politikere: Sammendrag. Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
Langversjon, ment for fagfolk som vil vite mer:
Gangvennlighet:
Kunnskapsgrunnlag for gåstrategier - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
Sykkelvennlighet og sykkelplanlegging:
Sykkelplanlegging i tre nordiske byer - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
Effekter av knutepunktfortetting:
Hvordan boligområder må være om de skal generere lite biltrafikk:
Alt TØI-forskere publiserer ligger gratis, åpent, tilgjengelig og lett søkbart her:
Publikasjoner - Transportøkonomisk institutt (toi.no)
Presentasjonene fra foredragsholderne
Velkommen Aud Tennøy, prosjektleder for ByBy-forum, TØI
Her kan du se introduksjonen i PowerPoint
Her kan du se introduksjonen i opptak
Hva vet vi om sammenhenger mellom bystruktur, lokalisering, reiseatferd og trafikkmengder i byer av ulik størrelse, hvilke kunnskapshull ser vi fra forskersiden? Aud Tennøy, TØI
Her kan du se presentasjonen i PowerPoint
Her kan du se presentasjonen i opptak
Hvordan bruker vi slik kunnskap i planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemer? Hvilke uenigheter og usikkerheter opplever i når vi bruker slik kunnskap i plan- og beslutningsprosesser? Hva slags (ny) kunnskap kan være til nytte i vårt arbeid og hvordan må denne kunnskapen ‘være’? Hanna Fossen-Thaugland, klimarådgiver, Tønsberg kommune
Her kan du se presentasjonen i PowerPoint
Her kan du se presentasjonen i opptak
Hvordan bruker vi slik kunnskap i planlegging og utvikling av byer og bytransportsystemer? Hvilke uenigheter og usikkerheter opplever i når vi bruker slik kunnskap i plan- og beslutningsprosesser? Hva slags (ny) kunnskap kan være til nytte i vårt arbeid og hvordan må denne kunnskapen ‘være’? Hans Olav Myskja, rådgiver, Fylkesmannen i Agder
Her kan du se presentasjonen i PowerPoint
Her kan du se presentasjonen i opptak
Vi er i ferd med å sette opp programmet for 2021. Har du innspill til temaer som bør tas opp i forumet? Send dem til Aud Tennøy.
