logo

Søk

Du er her

Arbeidsseminar mai 2020: Folkehelse i byutvikling og bytransport

Nesten 60 deltakere meldte seg på arbeidsseminaret om folkehelse i byutvikling og bytransport, som ble gjennomført heldigitalt.

Vi valgte å gjennomføre seminaret to ganger, for å sikre gode diskusjoner i grupper og i plenum. Tønsberg kommune sto for presentasjonen fra praksis i det første seminaret og Innlandet fylkeskommune i det andre.

Folkehelse blir stadig viktigere i diskusjoner om byutvikling og bytransport, både i store og små byer. Plan- og bygningslovens §3-1 nevner dette blant oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. KMD, fylkeskommuner og kommuner har oppslag om folkehelse på sine hjemmesider, og vi finner målsettinger om bedre folkehelse i kommunale og fylkeskommunale planer.

Folkehelse diskuteres ofte i sammenheng med sosial bærekraft og rettferdighet. Dette er store temaer. I seminaret la vi opp til å fokusere på folkehelse, og hva vi gjør og kan gjøre for å fremme folkehelse i fysisk planlegging og utvikling - for eksempel i kommuneplaner og reguleringsplaner, se figur.

 

Som det også ble påpekt i seminaret, er det svært viktig å jobbe tverrfaglig med folkehelse, og å ha med problemstillinger som inkludering, utenforskap og ensomhet. Det er også store spørsmål knyttet til boligtilbud og boligmarked som vi ikke gikk grundig inn på. Det samme gjaldt spørsmål knyttet til Covid 19/ Corona.

Innenfor rammene satt for diskusjonene i seminaret diskuterte vi: Hva innebærer utvikling av byer og bytransport som fremmer god folkehelse? Hva er de viktigste uenighetene og kunnskapshullene? Hvilke metoder har vi for å vurdere effekter på folkehelse?

Diskusjonene om dette er oppsummert under. Deretter følger oppsummering av viktige uenigheter og kunnskapsbehov, og behov for verktøy og metoder. Til slutt ligger lenker til presentasjonene i seminarene.

Byutvikling som fremmer god folkehelse

Relevante mål når vi diskuterer folkehelse i byutvikling og bytransport er blant annet mer fysisk aktivitet i hverdagen, lite støy og forurensing, god tilgjengelighet til nødvendige tilbud, trygghet og sosial tilhørighet, livskvalitet og trivsel, og deltakelse og innflytelse.

Diskusjonene i arbeidsseminaret dreide seg like mye om hva som er god byutvikling som om hva slags byutvikling som fremmer folkehelsen. Mange mente at vi vet hvordan vi skal utvikle byene for å fremme folkehelsen, og at det største problemet er å finne ut hvordan vi kan sikre at dette realiseres i praksis. Samtidig ble det tydelig at det er ulike oppfatninger om hva som er ‘riktig måte’ å utvikle byene på, og tetthet var som vanlig en viktig faktor i diskusjonene.

Forenklet kan man skille mellom to ulike idealer i slike diskusjoner:

  • De tette og flerfunksjonelle byområdene, med det meste i gang- og sykkelavstand (på grunn av tettheten som gir markedsgrunnlag for ulike tilbud), god kollektivtilgjengelighet og lav bilavhengighet
  • De monofunksjonelle boligområdene med lav tetthet og mye lys, luft og grønt, men som ikke kan gi gangavstand til daglige aktiviteter som dagligvarer og skole fordi den lave tettheten ikke gir marked for det

Disse ulike typologiene gir ulike fordeler og ulemper når det gjelder folkehelse. Det kan for eksempel være mindre støy og forurensing i rene boligområder, mens det er større innslag av aktiv transport blant dem som bor i tette og flerfunksjonelle områder. Begge typer områder kan være sosialt inkluderende, eller ikke. Undersøkelser knyttet til bystruktur og fornøydhet med eget nabolag i Osloområdet viser at folk er mer fornøyd med nabolaget sitt jo tettere det er og jo nærmere Oslo sentrum det er lokalisert (Mouritadis, 2018). Barnefamilier er like fornøyde i tette områder som i mer spredte områder. I en annen undersøkelse finner man noe bedre selvrapportert helse blant innbyggere i Osloregionen jo nærmere Oslo sentrum de bor (Ihlebæk mfl., 2020).

Diskusjonene dreier seg ofte om at fortettingen må skje med gode kvaliteter som skal bidra til at også barnefamilier vil bo i slike områder. Hva som anses som gode kvaliteter varierer, i tråd med hvilke av de to idealene skissert over man forholder seg til. Dette går igjen i en rekke ulike diskusjoner knyttet til byutvikling og bytransport. Se for eksempel oppsummeringen av Arbeidsseminar desember 2019: Tetthet og kvalitet. Se også Vestfold og Telemark fylkeskommune sin prosjektrapport "Tettere by med høyere kvalitet".

En nylig publikasjon fra WHO og UN Habitat nevner imidlertid bilbaserte og isolerte (fra eksisterende bystruktur) boligområder som noe som bør unngås i byutvikling som skal fremme folkehelse. Kompakt byutvikling, utvikling ved kollektivknutepunkt, samt tilrettelegging for gåing og sykling, offentlige plasser og tilgang til grønt nevnes som ting som bør tilstrebes (WHO/UN Habitat, 2020: s. 26). Se rapport fra WHO/ UN Habitat her.

I seminaret ble det påpekt behov for mer presis begrepsbruk når vi snakker om folkehelse. Vi bør skille mellom forebyggende innsats, som å redusere støy og forurensing og helsefremmende tiltak, som skal bidra til mer fysisk aktivitet, sosialisering og inkludering, mv.

Viktige uenigheter og kunnskapsbehov

  • Utvikling og presisering av begrepsbruk, skille mellom forebyggende og helsefremmende tiltak
  • Hva er positivt og hva er negativt mtp. folkehelse i tette og mindre tette områder, i monofunksjonelle og flerfunksjonelle områder, mv.?
  • Hvilke kvaliteter må sikres for å bidra til god folkehelse i monofunksjonelle boligområder med lav tetthet? Og i flerfunksjonelle områder med høy tetthet?
  • Hvilke kvaliteter må sikres i områder som fortettes og transformeres, for at endringene skal bidra positivt til og/eller ikke bidra negativt til folkehelsen?
  • Hvilke kvaliteter ved bystruktur og ved transportsystemene bidrar til god folkehelse for ulike aldersgrupper? Er det ulike kvaliteter som fremmer folkehelsen for eldre, barn og unge voksne, eller er det de samme kvalitetene?
  • Er støy- og forurensingsnivåene i tette og urbane boligområder i norske byer av en slik art at de bidrar vesentlig negativt til folkehelsen?
  • Hvordan påvirker bygningshøyder bokvaliteter og folkehelse? Kan man oppnå god bokvalitet og folkehelse i områder med høye bygg?
  • Hvilke positive og negative effekter på folkehelsen har ulike "ting", som tetthet, å gjøre byer og områder mer gangvennlige og sykkelvennlige, hastighetsreduksjoner for trafikken, reduksjon av støy og forurensing, etablering av inviterende offentlige plasser eller sosiale møteplasser som bibliotek?
  • Hvordan sikre gjennomføringen av kvaliteter som bidrar til god folkehelse gjennom den markedsstyrte byutviklingen i byer med både høy og lav vekst?

Behov for verktøy og metoder

  • Kunnskapsgrunnlag som beskriver på hvilke måter byutvikling og bytransportutvikling kan påvirke folkehelsen, inkludert oppsummering av relevante undersøkelser og gjerne inkludert økonomiske konsekvenser, som kan brukes i dialog med folkevalgte og andre
  • Metoder for å beregne effekter på folkehelse av ulike tiltak og utviklingsretninger, inkludert utslag på kommunens økonomi
  • Metoder (og praksis) for å inkludere samfunnsøkonomiske effekter av tiltak på folkehelse, spesielt i de store prosjektene der samfunnsøkonomiske analyser ofte inngår (og hva med i konsekvensutredning av kommuneplanen)
  • Definisjon av hvordan man kan måle om byutvikling og utvikling av transportsystemene fremmer god folkehelse: Skal man måle byutviklingen eller folkehelsen? Hva skal man måle, når og hvordan?
  • Metoder for systematisk erfaringsutveksling mtp. byutvikling og folkehelse
  • Hvordan sikre at kvaliteter som bidrar til god folkehelse inkluderes hele veien fra kommuneplan til bygd miljø?
  • Hvordan sikre gode uteoppholdsarealer og offentlige møteplasser i planprosessene? (Se Vestfolds "Tettere byer med høyere kvalitet")

I lenkene under finnes presentasjonene

Innledningsforedrag: Hva snakker vi om når vi snakker om folkehelse i planlegging av byer og bytransportsystemer? Hva vet vi nok om, og hva er de viktigste uenighetene og kunnskapshullene? Hva slags kunnskap trengs? Aud Tennøy, TØI

Du kan også se foredraget i opptak HER

Hvordan planlegger vi for bedre folkehelse, hva slags kunnskap mangler vi? Magnus Ciril Martin, Virksomhetsleder folkehelse, klima og stedsutvikling, Tønsberg kommune

Kort oppsummert: Tønsberg kommune har definert 10 prinsipper for helsefremmende stedsutvikling som legges til grunn for planleggingen i kommunen – både av kommunen selv og som et rammeverk for private. Prinsippene er presentert gjennom 11 youtube videoer og danner en kunnskapsbase. Det er viktig å bygge riktig med en gang. Det er behov for å dokumenter/simulere effekten av for eksempel gange, og at det her er behov for verktøy og læring slik at dette kan få samme behandling som for eksempel biltrafikk. Bærekraft – på tvers av de tre dimensjonene – treffer godt for å kunne løse noen av utfordringene med for eksempel fortetting.

10 prinsipper ligger her.

Videoene finnes her.

Hvordan planlegger vi for bedre folkehelse, hva slags kunnskap mangler vi? Innlandet fylkeskommune

Det er vanskelig å sikre alle intensjoner gjennom bestemmelser, plankart og rekkefølgekrav. Dette medførte innsigelse i en planprosess som ble vist som eksempel. Hvorfor må man gå til innsigelse for å få til dette? Var det mangel på kunnskap? Eller manglende utredninger av folkehelse? Man sitter på mye kunnskap, men brukes den riktig og tas den med inn i planleggingen? Det er viktig å arbeide tverrsektorielt – det må settes av tid og arenaer til dette i organisasjonen. De prissatte konsekvensene prioriteres ofte fremfor mykere verdier, som folkehelse, for eksempel i planleggingen av E16 Valdres hvor det ikke blir bygget gang- og sykkelveg. Som fylkeskommunene presiseres det at man har mye kunnskap, men at man må være mer proaktive og ha tettere kontakt tidligere slik at man kan gi råd og dele kunnskap underveis i planprosessene. Det må tenkes på tvers av siloene og jobbes tverrfaglig. En mulighet som ikke er mye brukt i Norge er helsekonsekvensutredning som kan benyttes for å belyse konsekvenser for befolkningens helse i en planprosess. Se for eksempel WHO for mer om dette.

Hva er den samfunnsøkonomiske helseeffekten av å få flere til å gå og sykle? Presentasjon av WHO-verktøy, diskusjon av hvordan dette kan brukes Aud Tennøy, TØI

Test verktøyet selv her.

Du kan også se presentasjonen og diskusjonen i opptak HER

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no