Det er gitt klare føringer om at arealutviklingen i norske byer i stor grad skal foregå som fortetting og transformasjon og at byspredningen skal stoppes. Dette innebærer høyere tetthet i byene, som skaper mye debatt, også blant fagfolk. Tidligere forskning har vist at høyere tetthet kan gi både positive og negative effekter. De fleste er enige om at det finnes viktige kvaliteter som må ivaretas om den tette byen skal være et godt sted å bo, vokse opp i og drive næring i, men diskusjonene preges av usikkerhet rundt hva disse kvalitetene er og hvordan de kan oppnås. Viktige spørsmål er hvordan vi kan maksimere de positive effektene av høy tetthet og samtidig minimere de negative. I dette arbeidsseminaret diskuterte og definerte vi hva som er de viktigste kunnskapsbehovene på dette feltet og hvordan slik kunnskap best kan fremskaffes.
Presentasjonene og innleggene omhandlet hvordan ulike tettheter kan se ut, hvilke sammenhenger som finnes mellom tetthet og hvor gode byene/områdene er å bo og leve i og hvordan man gjennom plan- og samarbeidsprosesser kan sikre at fortettings- og transformasjonsområder får de kvalitetene man ønsker. Fra praksis fortalte fylkeskommuner og byer som har jobbet aktivt med å oppnå gode kvaliteter i transformasjons- og fortettingsprosesser om sine erfaringer.
Sentrale kunnskaps- og forskningsbehov kan oppsummeres som:
Basert på diskusjonene i arbeidsseminaret oppsummer vi følgende forskningsbehov:
- Forskning på tette byområder i byer av ulik størrelse og i ulike deler av byen med analyser av hvilke kvaliteter som finnes der og undersøkelser av hvilke kvaliteter som gjør at innbyggere opplever nabolaget som attraktivt, levende, høy score på livskvalitet, og som benytter seg av bærekraftig transport. Herunder også gode analysemetoder for å undersøke kvaliteter i byer og tettsteder.
- Forskningsbasert kunnskap om sammenhenger mellom markedsverdi og kvalitet, samt mellom kvalitet og levekår, og hvordan dette varierer i byer med og uten vekst og i byer av ulik størrelse.
- Utrede og utvide fortettingsbegrepet (og undersøkelser av fortetting) slik at dette omhandler både bolig- og næringsutvikling, samt hvilke nye aktiviteter og funksjoner fortettingen tilfører.
- Undersøke hvorvidt ulike fortettingsprosjekter bidrar til økt kvalitet, særlig med fokus på fysisk og sosial kvalitet (blant annet byrom og forbindelser)
- Det er behov for å undersøke hvordan planprosesser bidrar til planer og prosjekter som sikrer ønskete kvaliteter. Herunder om for eksempel og planbestemmelser og utbyggingsavtaler legger gode nok føringer for fortetting med ønsket og forespeilet kvalitet
- Det er behov for å undersøke plansystemet og de ulike aktørenes rolle, fra utredninger og veiledninger som kan gjøres av fylkeskommunen til styrkeforholdet mellom kommune og utbygger.
Innlegg og presentasjoner
Arbeidsseminaret ble innledet med ett forskningsbasert innlegg og tre presentasjoner av erfaringer fra praksis. Dette ble etterfulgt av diskusjoner. Referatet finner du her.
Oddrun Helen Hagen (TØI) innledet med forskningsbasert kunnskap om tetthet og kvalitet.
Hilde Hanson (Vestfold fylkeskommune) presenterte byregnskap for Vestfoldbyene og pilotprosjektet «Tettere byer med høyere kvalitet». Aktuelle rapporter er tilgjengelig her
Knut Iver Skøien fra avdeling for byutvikling i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune fortalte om forskningsprosjektet Fortetting og transformasjon med bykvalitet i bybåndet. Prosjektet har resultert i en veileder for oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, denne er tilgjengelig her
Grethe Salvesvold fra Skedsmo kommune om hvordan det jobbes med fortetting og kvalitet i utviklingen av Lillestrøm. De har blant annet kartlagt GIS-baserte indikatorer for god bykvalitet som er tilgjengelig her
