System og kultur har identifisert fire hovedtiltak rettet mot organisatorisk sikkerhetsstyring som både har størst transportsikkerhetspotensial og er mest realistiske å gjennomføre for vanlige godstransportbedrifter.
Sikkerhetsstyringstiltakene i den stegvise firetrinns tilnærmingen kaller vi «Sikkerhetsstigen». Modellen er validert og brukt internasjonalt
Relevante prosjekter på blant annet utenlandske sjåfører (Safety in Foreign Transport) og synergistiske effekter av systemer for øko- og sikkerhetsstyring i transportbedrifter.
Blant de viktigste oppdragsgiverne er Norges forskningsråd, departementer, Statens vegvesen, mobilitetsselskap, fylkeskommuner/kommuner, etater, tilsyn, bedrifter, handelsorganisasjoner og landsforbund.
Bakgrunn
I perioden 2007-2016 ble det skadet i gjennomsnitt 688 personer i ulykker som involverte tunge godsbiler per år. De fleste av disse var andre trafikanter. 138 av disse ble hardt skadet eller døde i ulykkene.
Selv om det finnes relativt få systematiske studier på dette området indikerer forskningen at et økt fokus på organisatorisk sikkerhetsstyring kan gi bedre trafikksikkerhet. For eksempel har transportbedrifter som frakter farlig gods (tankbil) på veg økt fokus på trafikksikkerhet og opp mot 75 % lavere risiko for ulykker enn andre godstansportbedrifter.
Det ser imidlertid ikke ut til at transportbedrifter eller myndigheter fokuserer godt nok på betydningen av arbeidsrelaterte risikofaktorer for transportsikkerhet.
Rapporter og artikler
TØI har publisert tre rapporter som er finansiert av Statens Vegvesen, Vegdirektoratet. To av disse gjennom BEST programmet for økt trafikksikkerhet.
Sikkerhetsstigen for godstransport
86 % av virksomhetene i godstransport på veg i Norge har mindre enn fem sysselsatte. Det er naturlig å tenke at de små godstransportbedriftene har færre ressurser (tid, økonomi, trafikksikkerhetskompetanse) enn større bedrifter.
På bakgrunn av dette, konkluderer Nævestad (2016) med at fire hovedtiltak har størst transportsikkerhetspotensial og er mest realistiske å gjennomføre for vanlige godstransportbedrifter. Disse fire tiltakene kan ordnes på en stige, der man begynner på det laveste nivået, før man går videre til neste trinn. Ideen bak Sikkerhetsstigen er at bedriftene starter nederst på stigen dersom de ikke har noen tiltak rettet mot arbeidsrelaterte risikofaktorer i bedriften. På bakgrunn av tidligere forskning antas det at de laveste nivåene er enklest å gjøre noe med og at de har størst effekt.
Stortingsmelding 40
Sikkerhetsstigen er presentert i Stortingsmelding 40 (2015-2016) «Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering»
Omfattende litteraturstudie i Transport Reviews
Sikkerhetsstigen begrunnes og diskuteres i lys av all tilgjengelig og relevant internasjonal forskning i en vitenskapelig forskningsartikkel i Transport Reviews.
Færre trafikkdrepte med bedre sikkerhetsrutiner
Vi undersøker mulige konsekvenser for antall drepte og hardt skadde i trafikken dersom godstransportbedrifter i Norge innfører de organisatoriske sikkerhetsstyringstiltakene i Sikkerhetsstigen. Regneeksempler indikerer at mellom 7 og 56 drepte/hardt skadde kunne vært unngått (retrospektivt) per år, avhengig av hvilke forutsetninger som legges inn om forekomst og effekt av tiltakene, og om man inkluderer egentransport eller ikke.
Vi konkluderer med at ingen av anslagene gir et godt nok bilde av mulige effekter av å innføre Sikkerhetsstigen for godstransport i norske bedrifter, på grunn av metodologiske svakheter, og fordi de mangler robuste data om forekomst og effekter av tiltak rettet mot organisatorisk sikkerhetsstyring. De indikerer imidlertid at man antakelig kan forvente en viss nedgang i antall drepte og hardt skadde i norske godstransportbedrifter dersom man innfører tiltak i tråd med Sikkerhetsstigen.
Sikkerhetskultur, sikkerhetsledelse og ulykkesrisiko
Vi ser på forholdet mellom sikkerhetskultur, sikkerhetsledelse og risiko i fire grupper av godstransportbedrifter som i varierende grad har implementert tiltak rettet mot organisatorisk sikkerhetsstyring. De fire gruppene representerer ulike trinn på Sikkerhetsstigen for godstransport. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at sikkerhetskulturnivået stiger i gjennomsnitt for bedriftene på hvert trinn på Sikkerhetsstigen, samtidig som ulykkesrisikoen synker for bedriftene på hvert trinn. Forfatterne argumenterer for at dette er relatert til økt fokus på sikkerhetsledelse på hvert trinn på Sikkerhetsstigen, og diskuterer grundig hva dette fokuset innebærer. De bruker intervjudata, data fra spørreundersøkelsen og litteraturgjennomgangen for å analysere gode praksiser for sikkerhetsledelse på de ulike nivåene på Sikkerhetsstigen for sikkerhetsstyring i godstransport.
Vitenskapelig artikkel om Sikkerhetsstigen:
