En ny TØI-rapport beskriver typiske kjennetegn ved fartsrelaterte dødsulykker med personbiler der føreren er edru og lister også opp tiltak som kan redusere antall ulykker.
I rapporten skilles det mellom to typer fartsrelaterte ulykker:
1. Ulykker hvor en personbil hadde kjørt «godt over fartsgrensen»
«Godt over fartsgrensen» betyr at farten var over grensen for beslag av førerkort. Typiske kjennetegn ved slike ulykker er bl.a. eneulykker, ulykker om natten, i helgene og i mørke, eldre biler, relativt unge førere (i gjennomsnitt 28 år), oftest menn og forholdsvis liten grad av bilbeltebruk. Slike ulykker skjer som regel i svært høy fart, nesten uavhengig av fartsgrensen, og er ofte meget alvorlige med flere drepte og større skader på bilene enn i andre ulykker (bl.a. sidekollisjoner). Noen førere i slike ulykker er utsatt for sosialt press, kjører om kapp eller foretar forbikjøringer. I mange slike ulykker kan veiutformingen ha bidratt til at føreren kjørte for fort, for eksempel ved at krappe svinger var vanskelige å forutsi.
2. Ulykker hvor en personbil hadde «høy fart etter forholdene»
Med dette menes at farten har vært for høy i forhold til veg-, kjøre- eller siktforhold, men ikke nødvendigvis over fartsgrensen. Typiske faktorer ved ulykker med høy fart etter forholdene er bl.a. ulykker om vinteren på glatt eller våt veg, ulykker i mørke, eldre biler uten ESC og med dårlige dekk, og unge førere (39,8 år – men altså eldre enn i ulykker der farten er godt over fartsgrensa), oftest menn. I mange slike ulykker har bilen fått skrens. I noen av ulykkene har tidspress eller manglende erfaring på vinterføre bidratt til at føreren ikke hadde tilpasset farten.
Blant alle personbilene med edru fører som var innblandet i dødsulykker, har andelen med høy fart etter forholdene gått ned fra 19 prosent i 2005-2010 til 13 prosent i 2011-2015, mens andelen med fart godt over fartsgrensen var omtrent uendret (7%).
Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan forhindre fartsrelaterte (og ev. også andre) ulykker, bl.a. intelligent fartstilpasning og/eller økt fartskontroll, økt utskiftingstakt av bilparken, fjerning eller sikring av farlige objekter ved vegen, mer konsistent vegutforming og forbedret kurvevarsling.
Rapporten er basert på materiale til Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG): resultater av dybdestudier av 107 fartsrelaterte dødsulykker med personbiler med edru fører i 2011-2015 og informasjon om dybdestudier av alle 577 fartsrelaterte dødsulykkene med personbil i Norge i 2005-2015.
Hele rapporten: Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data. TØI rapport 1569/2017. Forfatter: Alena Høye
