Forskere på TØI har gått gjennom internasjonal forskningslitteratur og sykkelhåndbøker fra en rekke land. Basert på dette er det laget en oversikt over anbefalinger, retningslinjer, bruksområder og effekter på sikkerhet, trygghetsfølelse, fremkommelighet og sykkelbruk av ulike separate sykkelløsninger i byer.
Med separate sykkelløsninger menes sykkelfelt, sykkelsti (ensrettet sykkelveg), sykkelveg (dobbeltrettet) og gang- og sykkelveg (GS-veg).
Generelt har slike løsninger potensiale for å bedre sikkerheten og øke andelen som sykler. Det er likevel store forskjeller mellom ulike sykkelanlegg. Gang- og sykkelveger kommer dårligst ut, spesielt med hensyn til fremkommelighet. For sykkelveger, sykkelstier (ensrettede sykkelveger) og sykkelfelt avhenger effektene mer av den konkrete utformingen og av reguleringen i kryss (syklister bør ha mest mulig forkjørsrett) enn av hvilket tiltak som velges. Tilstrekkelig plass, forkjørsregulering i kryss og en utforming som forebygger konflikter med motorkjøretøy, andre syklister og fotgjengere, samt direkte forbindelser og en gjennomgående høy standard av vinterdriften, kan forventes å ha mest positive effekter på sikkerhet, trygghetsfølelse, fremkommelighet - og dermed også på hvor mange som sykler.
God tilrettelegging for syklende er avgjørende for å lykkes med å oppfylle målene om at fremtidig vekst i persontransporten i de store byområdene skal tas av bl.a. sykling (nullvekstmålet for biltrafikken) og om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken (nullvisjonen).
