En ny rapport fra TØI har vurdert mulighetene som ligger i ulike RP-datakilder. Data med GPS-sporing gir det bredeste og mest presise grunnlaget for verdsetting. For å kunne ivareta dagens segmentering av enhetsverdier, må man imidlertid samle inn ytterligere bakgrunnsdata. Bruken av tradisjonelle reisevaneundersøkelser er også rangert høyt, spesielt når synergier med estimering av transportmodeller kan realiseres.
I flere tiår har SP vært den dominerende metoden for verdsetting innenfor transport. Det er imidlertid mye som tyder på at RP gjør et sterkt comeback på grunn av tilgang til stordata og nye analysemuligheter som maskinlæring.
Mens SP-studier bygger på en analyse av hypotetiske valg i eksperimentelle omgivelser uten reelle konsekvenser for respondentene, blir RP-valg observert i virkelige omgivelser og er derfor den foretrukne metoden for å utlede preferanser. Men med RP-data har forskeren liten kontroll over dataene, og liten variasjon og/eller høy korrelasjon er en vedvarende utfordring i RP-basert estimering av enhetsverdier. Denne utfordringen kan delvis overvinnes med større datavolum, som blir mer og mer tilgjengelig på grunn av økningen av stordata.
Oversikt over datakilder:
