Trolig er de kortsiktige effektene viktigst, men noen vektlegger også mer langsiktige helseeffekter. Dette kommer frem i en ny TØI-rapport, som viser resultatene for verdsetting av faktorer tilknyttet transportformene sykling og gange.
Rapporten inngår i den nye Verdsettingsstudien for persontransport, der hovedformålet har vært å beregne nye enhetsverdier til bruk i samfunnsøkonomiske analyser av samferdselstiltak i Norge, og dreier seg primært om verdsetting av faktorer for sykling/gange og kartlegging av «utrygghetskostnader» tilknyttet tiltak for gående og syklende.
Reisetiden med sykkel og gange er mer nyttig, og koster mindre, for de som vektlegger den positive helseeffekten. Tilrettelegging av infrastrukturen for sykling og gange kan redusere ubehag og utrygghet, og dermed også redusere tidskostnaden.
Stopp i kryss med kjøreveg har en tilleggskostnad for aktive transportbrukere, særlig for de som sykler. De aktive transportbrukerne har ulike preferanser for hvordan kryss best kan ombygges: Noen foretrekker planskilt løsning (særlig blant syklende), mens andre kan foretrekke forkjørsrett for syklende og gående gjennom krysset.
I rapporten har man også forsøkt å måle effekten av infrastrukturutbygging på sykling/gange, men konklusjonen er at dette krever nye og større undersøkelser. Mer av sykkel- og gangtrafikken bør telles, og det bør gjøres flere systematiske tellinger før og etter infrastrukturtiltak.
Arbeidet er gjort på oppdrag for NTP-virksomhetene (Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS, Nye Veier AS) med tilleggsfinansiering fra PROSAM.
