Du er her

Klimagassutslipp bør prises høyere i samfunnsøkonomiske analyser

Skal Norge nå målene i Parisavtalen bør det legges mer realistiske tall til grunn ved beregning av karbonpriser i samfunnsøkonomiske analyser.

Det er forslaget i en fersk TØI-rapport der formålet har vært å se på hvilke priser på klimagassutslipp som samsvarer med det langsiktige målet i Parisavtalen, og hvordan disse prisene bør benyttes i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som påvirker utslipp.

- Å overholde målene i Parisavtalen fra 2015 er krevende, særlig målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C. Dette innebærer at det må iverksettes mange og svært kostbare tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Og selv om man når målet til lavest mulig samfunnsmessig kostnad, innebærer det å måtte sette en høy pris på klimagassutslipp, som dessuten vil være stigende over tid, sier forsker ved TØI Paal Brevik Wangsness.

I rapporten har forskerne studert eksisterende litteratur, modellberegnede karbonprisbaner og de viktigste driverne bak de forskjellige karbonprisbanene.

Det sentrale anslaget i rapporten peker mot en karbonpris til bruk i samfunnsøkonomiske analyser på ca. 170 euro per tonn CO2-ekvivalenter i 2025 og på ca. 1000 euro i 2050. Til sammenligning anbefaler Finansdepartementet i dag å beregne en karbonpris på 2083 kr, tilsvarende ca. 200 euro, i 2050. Prisen som Finansdepartementet legger til grunn, tilsvarer rundt en femtedel av rapportens anbefaling.

- Ved å benytte anslaget i rapporten får man mer realistiske, men også høyere, kostnader. For eksempel vil endrete utslipp i et veiprosjekt som med dagens beregninger, har en samfunnsøkonomisk verdi på ca. 250 millioner kroner med gjeldende karbonpris, få en verdi på nærmere 1 milliard hvis de anbefalte karbonprisbanene legges til grunn, forklarer Wangsness.

- Å endre karbonprisene kan påvirke i hvilken grad et prosjekt er regnet som samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ulønnsomt, men i mange tilfeller vil utslippsendringene være såpass små at det vil ha lite å si på den totale sluttsummen i prosjektet, understreker Wangsness.

TØI-rapportens anbefaling er å legge rapportens anbefalte karbonprisbaner til grunn neste gang landene oppdaterer sin veiledning. Da vil det være bedre samsvar mellom samfunnsmålet og verdsetting av nytte og kostnader i analyser. Denne prisbanen kan brukes i analyser av utslippsendringer i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

TØI-rapport: 1912/2022. Carbon prices for Cost-Benefit Analysis. Forfattere: Paal Brevik Wangsness, TØI og Knut Einar Rosendahl, NMBU

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger